En ekstra tur til Blåfjellenden.

En grei tur uten spor av vinter.

Jeg hadde ikke planer om en tur til Blåfjellenden i november Tidligere så det ut som om vinteren bare var rett rundt hjørnet, og det ville bli kaldt og litt snø. Plutselig ombestemte Yr seg, og melde at det ville fortsatt holde seg varmt.

Det ville etter hvert bli bra vær med sol og lite vind, og fortsatt ville kuldegradene holde seg vekk. Her var det bare å velge to dager, pakke sekken og komme seg avgårde. Det var noen dager med brukbart vær i vente.

Jeg kikket på torsdag/ fredag. Yr mente det ville være regn stor sett hele dagen på torsdag, men det kunne se ut som om det ville bli mer yr enn regn. Storm var mer tilbakeholden med nedbøren, og av erfaring vet jeg at med vind fra sør, så stemmer Storm bedre enn YR - for Blåfjellenden.

For fredagen mente begge at det ville bli skikkelig bra vær tidlig på dagen før det skyet til, før det igjen ville bli sol utover ettermiddagen. Ventet jeg til i 12-tiden ville det bli mindre vind i mot, og sol.

Det var lite som minnet om vinter på vei oppover mot Hunnedalen. Nede i Oltedal var det fortsatt blader på bjørkene, selv om de nå var gulrøde, og det var lite grønt å se. Markene var fortsatt grønne, og hjemme kunne jeg godt ha klippet gresset...

Oppe i heia, over 600 moh, var det lite igjen av høsten, men ingenting minnet om vinter. Det hadde vært mye nedbør, og det var sørpe vått. Bekkene var store og steinen i vaet, var omtrent under vann.

Jeg startet tidlig fra Hunnedalen. Til nå har jeg alltid hatt spor av andre i stien på vei innover. Det er både folk som jakter på rype og sauefolk i heia i oktober. I November er jeg ofte alene. Denne gangen var det ikke spor av folk.

Selv om det var vått i marka, så fikk jeg ikke en dråpe fra himmelen innover. Regnet som både YR og Storm hadde nevnt, holdt seg vekk. Det ble en helt grei tur. Det var i grunnen vanskelig å forstå at det egentlig burde være vått og kaldt.

Temperaturen minnet lite om vinter. Nede i lavlandet viste termometeret i bilen 14 grader. Da jeg parkerte i Hunnedalen, var det 10 grader. Ikke helt sommertemperatur, men det hender ofte at vi har kaldere dager midt i juli.

Nedover bakken mot Blåfjellenden, gikk det ikke fort. Jeg ville helst ikke ha en liknende opplevelse som sist tur, da jeg igjen tråkket feil. Det er jo på slutten av en tur at det skjer ting. Denne gang gikk det greit.

Nede på hytta var det skygge. Sola kommer ikke så høyt på himmelen at den rekker ned til hyttene. Med overskyet vær var det ikke mye lys, og kveldslyset seg fort på. Alt i firetiden tente jeg stearinlysene.

Denne gang gikk det også med en sekk ved før temperaturen inne kom over 20 grader, men uten vind og med omtrent ti grader ute, ble det skikkelig varmt inne etter hvert. Jeg fikk gjort det jeg hadde planlagt, og kunne ta det rolig i eget selskap resten av kvelden.