søndag 27. mai 2012

Fidjadalen og Hunnedalen fredag 25. mai 2012

Dette var dagen for å snu. Planen var å gå opp Fidjadalen til Blåfjellenden og ned på lørdag. Jeg pakket en lett sekk, og i kortbukser og sommertøy, mente jeg det ville bli en fin tur oppover dalen. Jeg regnet selvsagt med at det ville bli varmt.

Legg til bildetekst
Jeg tok det med ro om morgenen, og kom ikke avgårde for over 12. På parkeringsplassen ved Eikeskog var det alt en del biler og folk.

Jeg startet forsiktig opp bakken, og det ble snart skikkelig varmt i sola. Det har ikke vært så tørt i bakken på et år, så det gikk også greit over slettene ved Mån. Det var en gjeng forran meg, og da jeg kom til elva, så jeg disse "hang" i veggen. Elva var større enn det jeg har sett på veldig lenge. Jeg gikk rundt, og kom - selvsagt - ned på stien før de andre hadde kommet seg over nede ved elva.

Mån 25. mai 2012
 Innover gikk det greit, men i bakkene opp mot ura ble det igjen varmt.

Jeg gikk til midt i ura. På det vanlige stedet kom elva opp i ura. For å komme videre måtte jeg ha gått rundt.
Det er fullt mulig, men av erfaring vet jeg at når det er så mye vann her nede, då er det også en god del vann ved Grønatjødnå. Og jeg var også litt usikker på om det ville være "forsvarlig" å pssere ved fossen.

I tillegg ble det i hvert fall å vade over litlestølsbekken, Som under slike forhold ikke minner mye om bekk, mer en elv.
Jeg besluttet derfor å gå inn til Blåfjellenden fra Hunnedalen,
Jeg gikk raskt ned, og kjørte til Hunnedalen.



Det var spor innover - og tilbake.

Senorge hadde merket mesteparten av stien som barmark. Det var jeg klar over måtte være tull. Selv om det har smeltet en god meter med snø, så ville det være mye igjen øverst.

Det var fortsatt mye snø i Oleskaret, men det h adde minket bortover mot Fossebekktjørnet.
Dalen ned mot Djupavatn var derimot fortsatt hvit, og med skiføre.
Det var sammenhengende snø mot Fossebekken. Jeg hadde regnet med en del vavnn i Fossebekken, men det var vesentlig mer enn jeg trodde.  Jeg mener jeg ikke har sett bekken så stor noen gang tidligere.
Snøen i fennene vvar mye hardere en forrige uke, så det hadde vært mulig å komme inn til Blåfjellenden, men jeg så mørkt på bekken,  Det måtte i så fall være å vade nede ved vannet,.
Isvann til opp på knærene er ikke det jeg ønsker. Jernskrammelet i venstrefoten setter ikke pris på slike vadinger, og gir "tannverk i foten" utover kvelden om vannet er kaldt nok.

Fossebekken
Jeg snudde igjen.

Det ble en del gjennomtråkk den dagen, og for å komme ut til Fossebekken var det "enklest" å gå på en snøbru.. Den tror jeg ikke holder et døgn til.  Dette var også med på å gjøre beslutningen om å snu.

Snøbru ved Fossebekken 25. mai 2012


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar