Treningstur
Denne helga så det lenge ut som om det skulle bli mulig med en tur til Bynuten.
Det var bra værmelding og på lørdagsmorgenen var det nesten sol. Det som ikke stemte var temperaturen – ned mot null.
Jeg pakket sekken og tok ut på ”normal”tid. På vei innover mot Sandnes var det snerk på pyttene, og temperaturen datt til ned mot null.
Å gå alene oppover fra omtrent 300 moh til nesten 700 moh med frost, er ikke noe jeg setter pris på. Jeg ser at andre gjør slike ”stunt”, men har selv hatt for mange spektakulære fall og nestenulykker til å synes at det blir særlig morsomt.
Det ble en tur rundt Lifjell. Her nede ved sjøen og inne i skogen var det ikke frost. Det var heller ikke frost på toppen. Helt øverst var det nok ikke langt fra null, og det virket som om temperaturen var på nedadgående.
Det var selvsagt ikke andre ute og gikk. Det var noen biler ved Dale, men ikke spor utover. Det ble etter hvert sol og gode forhold. Turen gikk i sin helhet i skjortearmene, og det er egentlig bra i slutten av november. Men nede ved sjøen er svabergene svinglatte. Jeg vet ikke hva det kommer av, men på vinteren er svabergene mer glatte enn om sommeren. Er det tørt, henger alt, men på de glatte flatene utover, er det omtrent skøyteis, og spinnglatt.
For ikke å snakke om plankene som er lagt ut i myra enkelte plasser.
Turen rundt Lifjell alene blir en ”treningstur” . Utover langs sjøen er det småbakket, naturlig kortintervall. Det hender jeg gir på litt for mye her og det straffer seg som regel i den lange bakken opp mot toppen. Det å starte med syre i beina er en utfordring av og til. Denne gangen holdt jeg igjen, men tok til gjengjeld litt mer i, oppover den lange bakken. Det er enkelte lette partier i bakken, men det går stort sett jamnt oppover. Likevel blir det litt langintervall. Et par plasser er det mer klyving enn gåing, og der kommer nok pulsen helt opp i topp. Nå ja, trening må til.
På toppen var det ikke et menneske. Jeg traff heller ingen på veien nedover bakkene mot Dale. En ensom, men fin tur.
Søndagstur
Det var ikke mulig å ta en langtur på søndagen. Gamle mødre må feires, og vi ventet opp mot 30 gjester. Bestyrerinnen hadde en dyp rynke i pannen, og syntes ikke det var stas at vi skulle bruke hele formiddagen på tur- det kom tross alt en del folk….
Men som tidligere nevnt, sosiale forpliktelse kan da umulig ha høyere prioritet enn søndagsturen.
Broderen tok kontakt og vi ble enige om en tur rundt Lifjell ville være mulig. (Han med familie skulle være gjester…)
Vi startet litt tidligere enn normalt, og kom til Dale samtidig. Det var bare et par biler på parkeringsplassen. Det var spor utover, men ikke etter stidelet mot Øksendal/Revesdal.
Ute i henget langs sjøen ble vi forbisprunget av en kar. Skulle ønske vi kunne holde et slik tempo, men vi var også enige om at det lett kan gå galt i en slik fart. Nå kom karen i mot etter en stund, uten å ha vært nedpå. Det går helst godt. Det gikk i jevnt tempo utover og opp de første kneikene i den lange bakken. Ett stykke oppe i baken gikk vi på ansatt i STF, og fikk en god drøs om hytter, turer og hei.
I tillegg fikk vi en liten runde på hvordan STF ser på Lyses planer om kraftgate tvers gjennom det terrenget vi sto i.
Her er STF tross alt eiere, og det virker for meg helt utrolig at Lyse skal få anledning til å ødelegge et turterreng i midten av Sandnes, og ikke minst noe av det nærmeste turterreng for folk fra Stavanger.
Det ville ikke være mulig å få en slik rasering av turterreng godkjent særlig mange andre plasser.
Her må noe gjøres.
Det ble som vanlig en kjapp stopp på toppen for litt drikke og en rask titt på utsikten. Det var meldt om sterk vind, men denne dagen var det ikke mye bevegelse i lufta, selv øverst. Liten bris vil jeg bedømme det til. Nedover bakken mot Dale møtte vi en del folk som var på vei opp mot toppen. I det fine været var det ikke underlig. En fin søndagstur, og når turen også går i et radig tempo, på tross av at vi hadde fått tid til en del runder om forskjellige emner, må vi være godt fornøyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar