mandag 30. desember 2013

Høgjæren - søndag 30 desember

En vanlig søndagstur.

I løpet av lørdagen ble det klart at broderen ville prøve seg på en tur søndag. Han hadde vært noe ”indisponert” og mente vi burde forsøke en tur uten de store utfordringene. (At det normalt ikke er  ”vinterturer” med stor utfordringer  er en annen historie.)

Vi bestemte oss for en tur på høgjæren. Værmeldingen var ganske god, med både lite vind og lite regn.  Nå gjør normalt ikke regn noe utslag på hvor vi går, men en tur over åpne heia i sterk vind, er ikke å foretrekke. 
Vi kjørte opp mot Tovfdal og parkerte ved siden av veien. I det vi gjorde oss klar for å starte, kom det en bil, og en mann steg ut og startet opp bakken – rett før oss.

For oss som nærmer oss 70, - om noen år, tar det tid å komme i gang. Vi klarte ikke helt å holde følge med karen opp mot toppen av bakken, men det var ikke mye om å gjøre.

 
Vi hadde sekker og det gjør selvsagt en forskjell, mener vi. Det ble i hvert fall en ”tung” start.

Jeg er nærmest sikker på at han som startet før oss, omtrent ikke trener – i hvert fall ikke så mye som oss, og likevel gikk han fra oss. Det er forskjellen på å være 36 år og 66 år.

Nå ja, vi får ta det som det kommer. Vi fikk litt regn på oss i bakken opp mot Synesvarden, men bare et stykke nedover mot Holmavatn ble været bedre og jakken kom av. Med sol i ansiktet og trekken bakfra ble det også en fin tur videre mot Steinkjerringå.  Ett stykke fikk vi litt regn, det kom fra omtrent blå himmel. Antakelig hadde nedbøren startet som snø, og blitt tatt av vinden, før den landet på oss, i sol. 
Nede ved Steinkjerringa var det ikke en kjeft. Til forskjell fra forrige gang, da det omtrent bare var ståplass. Vi så noen som tok mot Elgane over myrene. De må i det minste ha blitt våte på beina…

Vi møtte en del folk på vei tilbake mot Holmavaten, og gikk forbi en hel gjeng med en masse unger omtrent midtveis mellom Holmavatn og Synesvarden.  Men egentlig var det få folk ute i et bra turvær.

Det blir noen timer på beina, og opp de siste bakkene før vi igjen kan kikke ned på bilen, gjelder det å starte forsiktig. Ellers går pulsen i taket, og det blir skikkelig tungt. Denne gangen ble bakken tatt i et tempo som gjorde at vi akkurat ikke kom helt opp i puls, og fikk roet oss ned før vi nådde bilen.

En grei søndagstur, i et godt vær til å være i slutten av desember.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar