søndag 12. april 2015

Avkortet søndagstur på god sti.

Høgjæren med vond fot.


Lørdagen ga en ubehagelig overraskelse. Gamle minner ble hentet fram. Om svinvonde achilleser.

Og problemet oppsto temmelig plutselig - nesten uten forvarsel, men selvsagt på en “lang”tur.

For en del år siden hadde jeg lenge store problemer med vonde hæler. Etter råd fra fagfolk, startet jeg med en øvelse hvor jeg senket foten med belasting.

Det tok tid - lang tid - omtrent et ½ år før jeg en dag måtte spør meg selv om hvorfor det ikke lengre gjorde vondt.

Det var ugreit å kjenne at hælen ikke var bra.

Jeg har det siste halve året benyttet et nytt par sko, det er så vidt jeg forstår omtrent den eneste endringen jeg har gjort som skulle påvirke achillesen.

Så nå har jeg et inngått på med Crispi sko til overs. Jeg får kjøpe nye Alfa Walk King.

Søndagsmorgen var “ståa” ikke vesentlig endret. Det gjorde vondt å belaste senene bak i hælen. Skulle en slik filleting ødelegge for søndagsturen.

Broderen tok kontakt på vanlig tid. Vi ble enige om å forsøke en lett og kort tur, og hvor vi kunne snu om det ble for ille.

Høgjæren, Synesvarden og steinkjerringå kunne være passe tur mål.

Det var vondt til å begynne med. Det ble litt bedre. Ikke bra, men tålelig. Vi tok stien fra Holmavatn, hvor vi parkerte, mot Synesvarden. Det gikk greit, men ikke fort. På Synesvarden måtte jeg vurdere videre tur.

Var det lurt å gå med vondt i achillesen? Blir det verre? Kan det bli skikkelig galt?

Det var ikke blitt verre, og vi fortsatte mot Steinkjerringå.

Nede ved steinkjerringå gikk vi på kjentfolk. Jobbkollega med følge. Vi fikk en hyggelig prat og en liten pause.

Det er alltid kjekt å treffe kjente.

Til vi var nede ved Steinkjerringå hadde vi omtrent ikke sett folk. Mellom Steinkjerringå og Holmavaten var det mange familier på tur.

Det er litt stas å se reaksjonen til småungene, når vi hilser i det vi passerer. Det er tydelig at ikke alle “voksne” hilser på unger.

Nedover mot Holmavaten ble det igjen tid for å oppsummere. Foten var egentlig ikke blitt dårligere, og i hvert fall mindre stiv. Det betyr at jeg nok også i fremtiden ta turer selv om achillesen ikke er helt på topp.

På parkeringsplassen møtte vi vår yngste bror. Han ville også ta en kjapp runde.

Og i det er en fin vårtur å gå på Høgjæren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar