lørdag 25. april 2015

Bjørndalsnuten

Oppoverbakke i tåke.


Fredagsturen var ingen god opplevelse. Det var ikke helt greit å gå på asfalt. Kunne det muligens være bedre å gå i terreng?

Lørdagsmorgen var regnfull og det blåste. Værmeldingen slo frampå med muligheter for bedre vær utover dagen.

Utenfor stuevinduet var det triste greier, og innenfor satt jeg og lurte på om det ville være smart med en tur. Ville det ikke være bedre å holde beina i ro - været ble ikke bedre….

Det er ikke mulig å sitte hjemme en lørdag. Den dagen skal det gås tur. En vond fot kan ikke hindre turen?

Men hvor skal jeg ta turen. Det hadde passet best med en kort tur, og aller helst en tur hvor det er mulig å snu, om ting skulle skjære seg.

Hvor lang tur burde jeg ta, var og et godt spørsmål. Jeg innbilte meg at det antakelig ikke ville være bra å ta ut på en langtur.

Skulle jeg forsøke meg på en av de korte toppturene, jeg aldri går - nettopp fordi de er for korte?

Bjørndalsnuten?

Det er en kort tur. Burde jeg ikke ta en så kort tur….

Regnet holdt opp, men tåka lå tett og lang nede. Jeg hev en flaske saft i sekken, sjekket for sikkerhets skyld innholdet, slengte på klærne og for ut i bilen. En god time senere enn vanlig.

På Gramstad var det en hel del folk fra Sandnes Turlag i gang med forskjellig arbeid.

Det kom to karer ned fra Bjørndalsfjellet i det jeg kom opp til gjerdeklyveren. Utenom disse, møtte jeg ikke et menneske.

Dette var en tur på den brede sti. Helt fra starten var stien oppgått og sorpet. Turen opp til topps er tydeligvis svært populær.

I forhold til den smale sti som jeg vanligvis bruker, så var dette en bred motorvei. Men stein og fjell var d et mye av. Og bakker. Jeg kan ikke huske at det bare var oppoverbakke, på denne turen.

Bakkene tok jo slutt omsider. Tåka var så tett at jeg ikke så varden før jeg var helt innpå.

Det blåste på toppen. Antakelig ikke mer enn 12-14 msek. Men det var vanskelig å holde balansen i kastene.

Nedover går greit. Jeg gikk svært forsiktig. Jeg hadde ikke lyst på en ny runde med smerter.

Og i tåka var det vanskelig å beregne hvor langt jeg virkelig var kommet. Nedover gikk jeg en litt annen rute enn opp, og veien kom kjapt på.

Det var en kort tur - bare så vidt over 1 ½ time totalt. Jeg håper det gjør at jeg lettere lommer tilbake i gammel form.

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar