Dårlig vær og masse folk.

Regnvåt tur på høgjæren.

Nesten en uke etter forrige tur, og hva er det værgudene serverer. Regn – i bøtter og spann – hele dagen.

Lørdag er turdag. Været har til nå ikke vært noen hindring for å ta ut. Opp gjennom årene har jeg forsøkt mange kombinasjoner av klær for å få en mest mulig komfortabel tur i regnvær. Det så ut som jeg skulle få anledning til å teste gamle velprøvde greier denne gangen.

Gore-tex jakke skjorte med høyt innhold av ull og ullundertrøye. Gore-tex bukser med lang under.

Selv med høy temperatur bruker jeg å ha lang under i regnvær. Det blir kaldt med bare gore-texen mellom huden og regnet.

Heldigvis var det lite vind, bare en bris, som ikke laget kvalm for turgåere. Det er en fordel om turen går i åpent terreng som oppe på høgjæren.

Med pisseregn på ruta, ingen lysning i sikte og en værmelding som bare lovet mer regn, krever det litt beslutsomhet å ta ut. Det virker enklere å bare sitte i bilen. Endelig ute, og med pusten under kontroll opp den første bakken, blir verden et mye hyggeligere sted å være.

Det er selvsagt litt ekkelt å få regnet i fjeset. Det er «kulse» før kroppen har gått seg til og fått opp dampen. Og den første timen holder klærne på fuktigheten fra svetten. Det blir mer ubehagelig etter hvert.

Bekkene var store, men laget ikke problemer. Steinene var antakelig glatte, men det testet jeg aldri. Stien er stor sett grei og det er få plasser med steiner.

Under slike forhold er det lett å komme i det filosofiske hjørnet. Jeg gikk og tenkte på om jeg ute og går for turens skyld er jeg på tur for å gå? Her ble jeg ikke enig med meg selv. Jeg er vel på tur for både å gå og for å være ute.

Med det været som jeg hadde i fleisen, ventet jeg ikke å se mange andre. Det var imidlertid spor, og de så ut til å være dagsferske. Kan det være andre ute og går i drittværet.

Det var det.

Jeg traff de første rett under Synesvarden. Far og sønn antakelig. De var våte. Og de ville snu ved varden. Og ikke lenge etter kom de i god fart nedover mot Holmavatn. De så antakelig fram til en tørr og varm bil.

De neste jeg traff var to jenter som kom imot hver for seg. Det er en del jenter som tar ut på tur alene, det vil si at det ofte har hund med. Selv på lengre turer treffer jeg ofte enslige jenter. Og det virker som det blir flere og flere de siste årene. Det er jo selvsagt ingen grunn til at jenter ikke skal gå på tur alene, og jeg synes det er greit at mange tar seg ut.

I slikt vær, blir det ofte til at jeg stopper opp en liten stund og veksler noen ord med de jeg treffer. På den måten er turer i dårlig vær kjekkere enn andre turer. Denne gangen fikk jeg en hyggelig passiar med flere av de jeg traff.

Det regnet hele veien ned til steinkjerringå. Det regnet hele veien tilbake til bilen. Det regnet….