mandag 25. april 2016

Vinter i april?


Rundt Li i snø og sol.

Været i april er ikke til å stole på. Det er ikke en gang mulig å ta værmeldingen på alvor – i april. Frost er ikke en uvanlig ting, og det kommer da snø år om annet.
Men ikke i slutten av april, da skal det være varmt, med sol og greier.
Lørdagsmorgen var det mørke sinte skyer. Det var snø på toppene. Noen ganske få grader følte seg ensomme i bunn av termometeret.
Det var vinter – igjen.
Da måtte det bli en vinter tur. Rundt Lifjell.
Det var heldigvis ikke frost og is, selv om det lyste hvitt på toppene. Innover mot Dale var det mørkt og det sluddet. Ikke det beste grunnlaget for en hyggelig tur. På Dale var det nærmest snø som kom ned.
Jeg tok på jakke og vinterutstyr. Det var kaldt selv inne i skogen – til jeg fikk opp dampen og ble varm i de første bakkene. Nå hadde værmeldingen advart mot muligheter for fint vær med sol utover dagen. Fint å være forberedt.
Det tok ikke lang tid før jakken måtte av. Sola kom igjennom og det ble riktig fint. Selvsagt ble jeg våt – busker og trær delte villig av alt det våte som hadde lagt seg på greiner og blader. Noen ganske få grønne sådanne. Eineren holder på mye vann og deler gjerne.
Dette ble en tur med snø og grønne bjørker. Enkelte av bjørkene bortetter sjøkanten var helt grønne, andre sto fortsatt bare.  Et stykke utover tok jeg en liten stopp og fikk tatt bilde av Dalsnuten med snø, forhåpentligvis for siste gang denne vinteren.
Det var ikke antydning til frost, selv på nordsiden i skyggen. Ikke langt opp i bakken mot toppen lå de første spor av vinter, og lengre opp var det enkelte plasser helt hvitt.
Det kunne virke som om alle andre hadde sjekket værmeldingen. Det var i hvert fall ingen andre på tur denne dagen. Jeg så ikke folk før helt opp på toppen, og traff ingen andre før i bakken ned mot Dale vann.
Det ble en tur der jeg gikk å lette etter tegn på vår og fant vinter. Nede ved sjøen dominerte vårtegnene. Grønne trær, grønt på marka og vårlys.
Oppe i høyden var det fortsatt brunfargen som dominerte. Det var is og snø i søkk og myra var så vidt frosset.
Selv med vinter på toppen, ble det en skikkelig fin tur, etter som sola skinte og varmen kom. Det var egentlig litt rart å gå alene i slikt fint vær.
Det burde egentlig ha vært et helt 17. mai tog rundt Li. For å feire at monstermastene ikke kommer. Da får vi heller bære over med nedhogde trær og pinner med rødt på toppen et par plasser helt ute ved Bymarka. En liten pris å betale for å slippe ødeleggelse av den flotte rundturen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar