Bjødnali i dårlig vær.

Regn og vind.

Skikkelig drittvær på mandagsmorgen – 2. påskedag. Og selv om det egentlig ikke var noen grunn for tur den dagen, hadde broderen avtalt en utflukt. Helst ikke for lang og ikke for tung.

Regn i bøtter og spann, vind så det pep rundt ørene. Hvor er det greit med en tur? For ikke å snakke om det er nødvendig med tur i det hele tatt.

Etter litt frem og tilbake ble vi enige om å prøve oss på en liten skogstur. Det blåste slik at vi helst ville holde oss i lavlandet, og om mulig i le for vinden, Sælandsskogen med Bjødnali ville være et greit valg. Det er ikke en lang tur, men slik situasjonen nå en gang var, virket det rimelig å ta denne turen.

Siden det ikke ville bli noen lang tur hadde vi det heller ikke travelt. Vi kunne ta det litt med ro.

Men regnet gjorde det. Vindusviskerene gikk hele turen fram til parkeringsplassen.

Det vavr andre enn oss som var ute i regnet. Vi møtte en hel gjeng, barn og voksne. Det var ikke bare oss som trosset værgudene og ville på tur.

Oppover den fint opparbeidete veien mot Bjødnali er det stein inne i mellom. Mye stein.  Glatte steiner. Og vann. Både ovenfra, i pytter og elva som renner rett ved stien. Og som breier seg ut ved stor vannføring, som denne dagen.

Det ble litt vassing, og hopp og sprett for å komme fram. Det gikk uansett ikke fort. Glatte steiner er ikke til å spøke med.

Det er greit å komme ut av eikeskogen og villnisset og ut på markene ved Bjødnali. De er godt vedlikehold og venter bare på våren. Denne dagen var det i hvert fall ikke nødvendig med vanning, det regnet….

For å gjøre en litt lengre tur enn bare opp og ned tok vi rundturen, og måtte opp i høyden og over skogen. Der fikk vi vinden og regnet i ryggen. Og var glad for ikke å få været i ansiktet. Det var nå egentlig fort gjort. Vi kom greit ned i le på andre siden og kunne ta fatt på den siste delen av turen. Her går stien langs bekken. Det må være en skikkelig fin plass om våren med blomster og grønt på trærne. Vi får ta en tur og sjekke.