fredag 1. april 2016

Påsketur i lavlandet.


Rundt Li.

Tilbake fra fjellet, men det er ennå påske og i tillegg søndag. Det måtte bli tur. Med gamle mødre på 94 blir det en del ting som må på plass. Heldigvis er vi flere som tar i, så normalt er dette ikke noe problem.  Ingen langtur den dagen, og da passer det med en treningstur rundt Li.
Jeg hadde hatt en rolig uke på Blåfjellenden. Vi hadde brukt både armer og bein, men ikke til langtur. Det ble jobbing den uka.
Lørdag var det skitur, og det kan gi problemer dagen etter. Musklene er så avgjort ikke vant med den sorten eksersis. Nå gikk det pent og pyntelig for seg – nedover mot Hunnedalen. det ble i hvert fall ikke høy puls.
Hvordan ville dette påvirke søndagens tur? Det var ikke pusten som streiket, men beina var tunge og det krevde litt å holde farten oppe.
Jeg kjørte en rolig linje denne gangen.
Egentlig var det greit å være på tur, i litt rolig tempo. Jeg fikk tid til å kikke meg rundt, kunne våren ha kommet så langt at det var antydning til grønt på bjørka?
Det er noen små bjørker et stykke ute langs sjøen, rett før Bjorhabn, som ofte blir grønne tidlig. Det ville være spennende å se om de hadde «museører».
Disse bjørkene er ofte de første som står grønne på vårparten. Nesten nede ved sjøen ganske lunt for de fleste vinder.
De var ikke grønne, men det var tydelige knopper. Det kan ikke være så mange soldager som mangler før disse får blader.
Oppmuntret av tydelige vårtegn fortsatte jeg utover mot Einerneset. Som vanlig uten å se en kjeft. Det kom en kar imot. Han hadde startet tidlig…
Og det var spor utover. Et enslig, fra løpesko, ikke fjellsko. Jeg har aldri håp om å ta igjen folk som springer rundt Li. De har kondis.  Jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan de klarer det, men for 40-50 år siden, hadde det muligens vært greit for meg også.
Det ble ikke flere folk. Selv på toppen var det tomt. Jeg måtte under Dalevann før jeg traff folk. Da kom det to karer i god fart opp den bratteste bakken…
Det var ikke frost fra morgenen av. På Dale var det 5-6 grader, og skyet. Helt greit å gå, og det var tørt og greit de fleste plassene. Jeg startet i skjortearmene, og måtte bare ta på jakken en kort periode over toppen. Ute ved Bymarka, kom jeg inn i skyggen av fjellet, og selv om det var lyst og fint, ble det ikke akkurat sol.
Nedover fra toppen ble det lysere, sola kom igjennom. Med jakke av, i skjortearmene, ble det nesten en sommertur gjennom skogen og ned bakken mot Dale. Skikkelig kjekt å få en liten forsmak på den fine årstiden. Bare det nå snart blir skikkelig vår.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar