En våt tur.

Søndagstur i regnvær.

Våt til skinnet – en oppsummering av dagens tur. 

Ellers ble det selvsagt også i dag et spørsmål om hvor turen skulle gå.

Jeg måtte i hvert fall ta hensyn til minst tre ting:

1             Gamle mødre må besøkes

2             Det blir antakelig langtur på tirsdag.

3             Sist men så avgjort ikke minst – det var meldt regn hele dagen.

Og værmeldingen fikk rett – det pisseregnet hele turen. Vann i bøtter og spann.

Det er ikke kjekt å dra på tur i dårlig vær. Dørstokkmila blir både høy og lang. Det kjent blir ofte det enkleste. Og hva er mer enkelt enn en tur rundt Dale – Bynarka – Lifjell? Og hva er mer kjent?

At det likevel ble feil, er en annen sak.  Eieneren inneholder litervis med vann i regnvær, og deler velvillig ut til passerende turgåere.

Planleggingen denne gang gikk ut på hva jeg skulle ha på av klær. Med regn, pleier jeg å ha noe under Gore-tex buksa, men ville det bli for varmt, og var det strengt tatt nødvendig for en 2-3 timers tur.

Jeg valgte å ta lang ullbluse + en svært tynn fleece og jakke på overkroppen. Alt for varmt. I første bakken gikk fleecen av. Selv om det ble litt kaldt over toppen, så var det bedre å gå uten fleece.

Og når ble jeg våt – til skinnet? Etter bare en halvtime. Skog, kratt og regn er noe herk. Jeg  burde ha valgt en tur oppe på Høgjæren i åpent landskap….

Skal jeg nevne noe positivt, må det være at skoen, velbrukte ALFA Walk King, holdt sånn noenlunde tett. Ellers var det vått – og ubehagelig. Alt blir en vane, selv regn og våte klær.

Det kunne godt ha holdt opp å regne, bare en liten stund. Det gjorde det ikke. Regn fra jeg startet til jeg igjen sto ved bilen.

Jeg pleier ikke å ta denne turen på sommeren. Da er det så mange andre turer som frister mer. Men, som sagt i regnvær og med gode grunner for å gjøre søndagsturen kort…

Det var en ny opplevelse å se terrenget i «sommerklær». Grønt og fint, med hvitveis, skogsfiol og blåbærblomster, med fuglesang og grønt gras. Det var selvsagt løv på trærne, men det stengte jo for utsikten store deler av turen.

Det var selvsagt ingen andre ute og gikk denne søndagen. Ikke en kjeft. I hvert fall ikke før jeg traff to jenter helt nede ved Dalevann. Da var jeg omtrent ferdig med rundturen.

Ikke nok med det, litt lengre nede i bakken mot Dale, traff jeg en enslig jente. Dette var dagen da jentene var på tur….

Til alle som ønsker en tur i ensomhet, gå rundt Lifjellet i regnvær.

Selv midt på vinteren, med både snø og is i stien, treffer jeg oftest mer folk. Været var da ikke så ille. Jeg var jo bare gjennombløt – store deler av tiden. Innderst er vi jo alle vanntette?

Selv med mange gode grunner for en kort tur med lite transport, føltes søndagens tur feil, kan det være at jeg etter hvert setter for stort pris på et behagelig liv?