mandag 17. oktober 2016

Bynuten


Høyeste topp i Sandnes 671 moh.


Det hører med til høsten å ta noen turer til Bynuten. Oppe i heia kan snøen komme en måned før frost og is gjør det vanskelig å ta turen til topps i Sandnes. Så i november og desember er de månedene jeg går  i Seldalsheia.
Når værmeldingen varter opp med kuling og liten storm, blir det mindre attraktivt å ta en heiatur, selv om det så langt ikke er snø. Da passer det greit med en tur til Bynuten.
En lørdagstur. Jeg trodde ikke det ville være mange andre på tur en lørdag med mye vind. Muligens tre fire biler…
Det var 17 biler da jeg kom, og jeg kunne se folk i bakken opp over Lyseveien. Jeg tok igjen to jenter, men etter det var det slutt på folk. For en god stund. Helt opp mot fossen og den siste 1/3 delen traff jeg igjen folk. Både noen som hadde vært på toppen og noen som var på vei opp.

Tørr sti, null nedbør, og lite vind i skogen, ga gode forhold. Her var det bare å gå på. Noe var likevel ikke helt i orden. Av en eller annen grunn (Mange og lange turer) var jeg tung i beina. De ville liksom ikke yte mer enn jevnt slit…
Og i bakkene oppover fikk jeg kjenne syre i beina.  Pulsen kom også fort opp. Det var best bare å holde en jevn fart.
Jeg gikk i vinterklær. Til og med «lang-under». Den hadde jeg egentlig på fordi jeg trodde det kunne komme regn, men likevel – «lang under». Og vinterlokk på hodet. Grønn lue med vattert for og klaffer som er foret med teddystoff. Los-lue, om den hadde vært blå. Vindtett fleece og ull under på overkroppen. Fullt vinterutstyr.

Kontrasten var stor da jeg møtte to karer som var på vei ned. I korte bukser, og bare med en tynn vindjakke over blusen. Sommerutstyr. Som de selv sa: «så lenge de er i bevegelse, er det greit».
Øverst blåste det. Antakelig opp mot 13-14 msek på de mest utsatte plassene. Ikke så mye at det ble vanskelig å gå, men vinden kunne kjennes.

Det var litt is i skyggene. Temperaturen på toppen var antakelig ikke iver 3-4 grader, og med vinden rundt ørene, ble det kaldt. Det ble vinterforhold – et lite stykke.

Det var i hvert fall så pass utrivelig, at pausen ble kort. Jeg drakk varm saft, og kom meg nedover.

Det går heldigvis kjappere ned enn opp, når det er tørt. Det kom folk i mot det første stykket, men så var det slutt. Det virket som om de fleste som ville mot Bynuten denne lørdagen var tidlig på gang.
Øverst traff jeg på "jenten i vinden" de kom seg nok ut til toppen...

Vinden kom fra øst. Det kom noen skikkelig svarte skyer seilende, men heldigvis ble det ikke noe nedbør i det hele tatt. Fine forhold og fin fart…
Selv om jeg kunne kjenne bakkene på oppturen, så gikk hele turen kjapt unna.

At det hadde blitt mange og lange turer, kunne jeg kjenne under føttene – det passet liksom ikke helt til skoene det siste stykket ned.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar