mandag 3. oktober 2016

Småunger og meg - mot Blåfjellenden.


Mange mot samme mål.

Forrige uke gikk, uten at det ble noen skikkelig tur. Fredag var været ikke så veldig bra, og jeg holdt meg hjemme. Kan jeg ha blitt litt «gammel» slik at regn og vind ikke virker like morsomt som før?

Eller kan det bare være en god pause etter mye tur i en periode. Jeg var i hvert fall ikke helt «sugen» på tur i uka som var.
Og hva med helga?
Bestyrerinnen hadde egne planer. Hun ville til Haukås med folk fra jobben. 
Det kom liksom ikke noen gode turforslag seilende på ei fjøl.
Da er det greit å kunne ty til Blåfjelenden. Og jeg hadde jo ikke har den ukentlige turen. Jeg fikk ta en tur innover på lørdag.
Og tok med mat og utstyr for en natt. Planen var å gå tilbake til Hunnedalen søndag.

Det ble endringer i planene – heldigvis.

Men innover…  Det regnet da jeg kjøret gjennom Oltedal. Det regnet da jeg passerte Byrkjedalstunet. Det var truende skyer i Øvstebødalen. Og det var fortsatt mørke skyer og litt yr i Hunnedalen.
Men da jeg startet oppover lia gjennom hyttebyen, var det opphold. Og det ble ikke noe mer regn.

Men sorpet var det  - selvsagt. Jeg var skitten til knærne alt fra starten av.

Nede i Hunnedalen er det tydelige tegn på at vinteren nærmer seg. Brøytestikkene er oppe og det finnes ikke en sau. Bjørka står uten blader, selv om det fortsatt er blader på trærne lengre nede. Bakken er dekket av brunt og rødbrunt gras. Og det er sorpe – som sakt…

Det er mulig å se om andre er på vei innover, og det var en del spor. Litt oppe i bakken møtte jeg en hel gjeng på vei ned. De var bare på dagstur. Det tok en stund før jeg fikk se folk foran i stien Og det tok selvsagt enda lengre før jeg tok disse igjen. Denne dagen var det fedre med unger som var på tur.
Små mennesker med små bein og små sekker, men store smil og godt humør. En herlig gjeng. Det er kjekt å treffe småunger på tur. Positive og blide – som regel. Det er aldri kreftene som svikter, kun motivasjonen. Denne dagen var motivasjonen på topp og ungene så ut til å storkose seg på turen innover mot hytta.

Noen hadde bestilt, og ville sove i seng, andre så fram til en madrass på hemsen. Alt like spennende og nytt – sammen med pappa.
Men det går selvsagt ikke så fort. Fedrene hadde vært på tur før og stresset ikke for å komme fort fram. Selvsagt var det noen av gutten som syntes det ville være greit å kunne ta følge med karen som kom bakfra og gikk fort.  Det ble likevel til at de tok følge med de andre….

Det er merkbart senere på året. Sola tår lavt og dagne blir kortere. Mørket kommer alt rundt åtte. Og kveldslyset – lange skygger og rødt lys merkes alt fra tidlig ettermiddag. Alle ungene kom i hus i god tid før mørket.  Til nå har det omtrent ikke vært frost, men om værmeldingen holder hva den lover, så vil det bli skyfri himmel ut over kvelden – og muligheter for frost.


To jenter jeg gikk forbi, satt ute på terrassen og så på utsikten i selskap med kaffe og… Det ble kveld før de kom inn, men da var det kaldt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar