Tradisjonsrik høsttur

Med broderen på tur.

Helt siden vi fikk bru – hengebru, har broderen og jeg normalt hatt en tur inn til Blåfjellenden på høst. Mens den gamle brua var i bruk, måtte den tas inn for vinteren og dette ble vanligvis gjort helga rundt 10. oktober.

Noen år kunne det gå en måned før vinteren la sin klamme hånd over landskapet. Andre ganger skjedde dette rundt 20. oktober.  Normalt vil jeg si at snøen kommer 1. november.

Det måtte jo bli en tur denne høsten også. Fint og tørt vær, gir gode forhold, og vi ville antakelig ikke bli alene på stien innover. Nå trenger vi jo ikke være inne i hytta så veldig tidlig. På denne tiden av året, blir det mørkt rundt halv åtte. Drar vi oppover rundt to, har vi et par timer på hytta før mørket kommer.

Og slik ble det denne fredagen, vi kom oss av gårde rundt 2, men var ikke på parkeringsplassen før nesten halv fire.

På parkeringsplassen møtte vi kjente. To jenter som ville til Sandvatn over Stutaheia. En av jentene har vi truffet så mange ganger at vi er blitt «kjent». Og det er alltid kjekt å treffe denne blide og hyggelige jenta.

Og jentene gikk rett fra oss opp bakken. Med store sekker. Det eneste vi har å skylde på er alderen….

De hadde det travelt, selv med den farten de satte opp, ville de antakelig måtte ta i bruk hodelyktene det siste stykket.

Ellers var det ikke mange andre. Egentlig ingen andre, selv om vi så spor. På hytta var det et par som hadde kommet den lange veien fra Mån. Det kom flere utover kvelden, men vi ble ikke mange på hytta den natten.

Med kaldt og klart vær så sent på året, blir det ofte frost utover natten. Det var ikke frost nede ved hytta, selv om termometeret viste 3 grader på morgenen. I skyggen, hvor solen ikke når ned i løpet av dagen, var det is. Ikke mye, men nok til å minne oss på at vinteren ikke er langt vekk.

Det blåste litt, og vi hadde på vindfleece fra start, men ikke langt oppe i bekken måtte vi hive jakken, og fortsatte i ullbluse. Det er ikke helt vanlig i midten av oktober.  Og det gode været gjorde det også mulig å sitte ute på terrassen en stund – til sola gikk ned.

Vi var de eneste som skulle tilbake til Hunnedalen via den vanlige stien på lørdagsmorgen. Med skikkelig god værmelding for både lørdag og søndag ville det i hvert fall være folk på vei inn.

De første traff vi omtrent halvveis. To damer på dagstur.

Ellers traff vi først folk, masse folk, i Oleskaret ned mot parkeringsplassen.

Blant disse var det 3 stykk med tre turledere. Det var en gjeng svaksynte på tur mot Blåfjellenden. De regnet med å bruke 6 timer innover. Det er godt gjort.

Den siste tiden har været vært fantastisk. Tørt og sol, helt uten en sky på himmelen. Det var omtrent ikke vann i Fossebekken, og de fleste myrsøkkene var tørre. Det er mulig å gå rimelig fort. Både turen inn og turen ut, gikk greit unna. Det er også kjekt, men at regn og vind holder seg vekk er enda bedre.