Vasshus, Figgjoelva og Helleberget.

En tur i nærområdet. 

Det ble en litt spesiell morgen. Bestyrerinnen og jeg hadde god tid, og tok det med ro. Da vi tok kontakt med Sigbjørn og Anne Lise for å høre om de hadde tenkt seg på tur, fikk vi det travelt. De var alt klar for tur, og ville vi bli med så måtte vi raske på.

Vi gjorde oss klar på kortere tid enn det vi vanligvis gjør og kom oss i bilen. Nå var det ikke lange kjøreturen til der vi skulle møte vårt turfølge. Bare et par tre kilometer.

Meningen var å gå samme tur som vi gjorde for nesen nøyaktig et år siden. En tur i nærområdet, utenfor vanlig sti, og med start fra den tidligere skolen til både Bestyrerinnen og Sigbjørn.

Vi tok sikte på å gå fra Vasshus til Figgjoelva, følge denne «oppover» mot Øksnevad og så ta til Helleberget. Fra Helleberget er det et stykke i utmark før vi kommer over på vei og traktorvei tilbake til Vasshus.

Dette er ukjent terreng for nesen alle andre. Selv om det er sti og vei for det meste, tror jeg ikke at noen andre har tatt den samme runden som vi.

Fra Vasshus går det en traktorvei mot elva. Forbi Vasshustjørnet og Snelleberg. Den blir selvsagt brukt både av bonden, men også av fiskere og fuglentusiaster. Fiskerne vil ha laks, og mange andre er ute for å få tatt bilder av sjeldne fugler. Grudavannet og våtmarkene rundt utløpet av elva er et sted kjent for besøk fra mange fuglearter. Turgåere er det få av.

Vi traff ingen fiskere. Der tror jeg sesongen er kort. Det ligger en liten «hytte» et stykke oppover elva, og da vi kom nær denne, ble vi nok så overrasket da noen snakket til oss innenfra hytta. Da jeg kikket etter, stakk det ut tre lange linser, godt kamuflert. Det var tydelig hva disse folkene var på «jakt» etter.

Vi fortsatte langs elva. Og kom ganske greit over kanalen. Det stykket kan være bløtt om vannstanden er høy. Videre langs elva gikk vi i kanten av åkrene. Det var som regel tråkk, og det er flere «høler» hvor fiskere sikkert står i sesongen.

Ikke lenge etter at vi hadde kommet over kanalen og kunne gå langs elva, kunne vi se hvor vi hadde gått en uke tidligere. Den gangen gikk vi nedover elva. Nå var vi på vei nordover og oppover elva. Nå er høydeforskjellen ikke stor, Grudavannet er 1,3 meter over havet og elva er ikke mer enn 8 meter over havet ved «gangsteinene».

«Gangsteinene» var der folk tok seg over elva i tidligere tider. En rekke steiner på tvers av elva. De var nok i bruk til brua kom,selv om det må ha vært et «vad» ved Øksnevad. (Okse-vadet – Oxford...)

Selv om jeg vet om folk som har gått der, skulle vi ikke over, men snarere opp til Helleberget. Som var en boplass i steinalderen – 6-8000 år siden. Siste utgraving i 2020, mente å finne spor fra så lang tilbake som 10.000 år. Det er lenge det....

Det ble ingen pause ved Helleberget og Stangelandshelleren. Vi fortsatte mot Kuleberget og en gapahuk. En passe plass for en stopp, men uten spesielt mye utsikt – inne i skogen.

Fra der ble det vei og traktorvei tilbake til Vasshus. Først mot Lea så mot Sveinsvoll og Sveinsvollmarkene, før vi igjen kunne se ut over Gruda og Øksnevad, og ned mot Vasshus.

Turen vi gikk var omtrent 13-14 kilometer. Vi brukte tid og kikket oss rundt. Dette er ikke en tur som er merket, men det er ikke mange bakkene. Et flott terreng for de av oss som er kjent.