21 februar 2022

Høgjæren fra Tovdalsveien

Vinter og snø i nordhellingene.

Denne morgenen var det ikke hvitt ute i hagen, og termometeret utenfor kjøkkenvinduet viste 5 grader på morgenen. For en gang skyld, kunne jeg vel velge tur uten å tenke for mye på is og snø.

Det er alltid et godt spørsmål hvor turen skal gå. Det blir mye de samme turene, selv om det har blitt noen flere turer å velge mellom etter hvert. Stranden er god å ha, men denne dagen kunne jeg antakelig velge en tur litt i høyden eller....

Broderen og jeg bruker ofte å gå runden på Høgjærern. En kort runde på 7-8 kilometer, som normalt ikke kommer med i turloggen. Det er mulig å legge til noen kilometer om starten går fra Tovdalsveien.

Det var en stund siden jeg hadde vært på den siden av Synesvarden, og det kunne på mange måter passe bra. Med lite vind og opphold, er Høgjæren en flott plass.

På vei oppover mot Høgjæren ble jeg litt overrasket da det bare var tre grader ute. Og det før jeg tok fatt på bakkene oppover. Det kunne tyde på omtrent null grader øverst.

Nå har jeg spasert der oppe både med frost og snø noen ganger, opp gjennom årene, det burde jo ikke være umulig å ta en tur - selv med snø i stien. Siden jeg alt var i gang, og jeg hadde bestemt for Høgjæren. Så ble det til at jeg kjørte til parkeringsplassen ved Tovdalsveien.

Jeg fikk bruk for piggdekkene opp bakken mot parkeringsplassen, og hadde hatt god nytte av brodder det første stykket opp «geilen» mot Kartakalven, Nedover de første bakkene videre mot Synesvarden var det skikkelig sleipt, og jeg gikk forsiktig og måtte ned i sorpehullene enkelte plasser.

De første par kilometerne var det vinterforhold, så snart jeg kom over på sørsiden ble forholdene mye bedre. Det vil si at det ikke var mer en så vidt noen hvite flekker, og videre var det barmark.

Jeg hadde trodd det ville bli vinterforhold mot Holmavatn. Siden snøen var vekk mente jeg turen burde gå videre mot Steinkjerringå. Nå hadde YR meldt overskyet, og jeg fikk mer sol enn skyet, men nede i sør tårnet det seg opp med mørke og triste skyer,

Ville jeg nå rundt før uværet kom? Jeg tok en liten snarvei og gikk ikke helt ut til Steinkjerringå. Det ble en helt grei tur. Snøen jeg tråkket i på vei mot Synesvarden var omtrent forsvunnet da jeg tok fatt på det siste stykket mot bilen.

Det var blitt mørkere. Sola hadde forsvunnet bak de mørke skyene, og det hadde blåst opp litt. Siden vinden kom bakfra, merket jeg ikke annet enn at det virket som om det hadde blitt kaldere.

Jeg traff en kar mellom parkeringsplassen og Synesvarden på veien inn i heia. Han kunne fortelle at det var enkelt å unngå bakken opp – og ned fra Kartakalven. Rett over den første gjerdeklyveren (over en port til venstre) er det faktisk traktorvei tilbake til Tovdalsveien. Jeg kunne bare følge hans spor på tilbakeveien.

Nå var snøen og sporene bort, men det var likevel helt greit å komme seg ned til Tovdalsveien på denne traktorveien. Antakelig sparte jeg også et eller to minutter, og det er jo viktig.

Det ble en grei tur. Den lille «overraskelsen» med en ny vei fra bilen og mot Synesvarden var vel verdt å få med seg. Det er kjekt med litt nytt av og til.

1 kommentar:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett