Topptur med Klepp Frivilligsentral.

Ulvarudlå i godt selskap.

Det var ikke lenge siden vi hadde gått runden fra Tjåland til Ulvarudlå og så tilbake forbi Aurenes. Bestyrerinnen mente likevel vi burde hive oss med på turen sammen med gjengen fra Klepp Frivilligsentral. Vi kunne få følge med gode naboer og været var jo greit...

Det er alltid kjekt å gå tur sammen med gode naboer, og det kunne jo hende det var andre kjente med i følget. Bestyrerinnen kjenner antakelig langt fler enn meg.

Vi skulle møte på Tjåland klokka 10. Et ukristelig tidspunkt for oss ligger litt frempå om morgenene. Vi hadde likevel ikke problemer med å komme oss avgårde før halv ti, og jeg regnet med at vi da ville komme tidlig til Tjåland og kunne finne en grei plass på den lille parkeringsplassen.

Så feil kan man ta. Vi kom sist, og fikk med nød og neppe, men med god hjelp av tidligere naboer, den siste plassen. Vi burde ha startet tidligere.

Hele 27 personer hadde møtt fram for å være med på turen til Ulvarudlå. En god gjeng, og langt flere kjente enn jeg hadde regnet med.

Ulvarudlå er ikke en lang eller tung tur, selv om det er en god del høydemeter 220 fra parkeringsplassen og opp til toppen. Nå er det bare en grei stigning opp over lang Bodilsmyrå og gjennom Trongo. Det er den siste kilometeren det er bratt.

Det gikk i samlet flokk opp til «Roligheta», men da vi kom ut i terrenget ble det en lang rekke. Vi kom greit opp kneikene mot toppen. Noen små stopper gjorde at de fleste fant igjen pusten de hadde mistet litt lengre nede i bakken.

På toppen ble det samling for fotografering og beundring av utsikten. Det ble et kort opphold. Oppe i høyden fikk vi vinden på oss og den var kald. Det blåste mer enn yr hadde meldt, og med temperatur ikke mange gradene over null, trakk vi for ned i varmere strøk.

Litt nedenfor toppen, ligger det rester av en bu inne i en krå. Her er det livd nesen uansett hvor det blåser fra, og i hvert fall om vinden står fra nord, som denne dagen. På kartet står det «skarkjen», og det må være navnet på bua, men hva det betyr har jeg ikke anelse om.

Det ble uansett en god pause i sola. Vi fikk alle plass inne i krå og bua, og det ble – som vanlig - mat og prat. Etter en god halvtime tok vi fatt på veien videre nedover mot Aurenes.

Stien går over, eller gjennom, noen skikkelige myrhull, men denne dagen var det tørt. Vi kunne gå tvers over myrene, og de «vanlige» myrhullene var enkle å komme rundt.

Et stykke nedenfor Sjurstjørnet går stien over i traktor vei, som brakte oss ganske greit ned til veien og Aurenes. På andre siden av Tjålandsvatnet er det lett å se hovedveien, men vi skal inn til garden og videre langs vannet på sørsiden.

Stien langs vannet er grei å gå, og må ha vært i bruk i noen år. Den er tydelig «opparbeidet» og vedlikeholdt. Fra Aurenes og til bilene er det omtrent en kilometer. Det er en bakke opp det siste stykket. Denne bakken er ikke lang og ikke bratt, men seig å komme opp.

Etter 7 – 8 kilometer og tre timer på tur var det helt greit å komme tilbake til bilene. Vi kunne alle avslutte turen i god form, og kunne si «takk for turen» og takk til de som gjorde turen mulig.