Fra Hellestø til "Fuglingene" og tilbake.

Broderen var med på deler av turen.

Det var en av de dagene det det fullt opp av nyheter om biler og folk som skled ut på glattisen. Hjemme var det bare så vidt varmegrader, men ikke langt vekke lurte vinteren.

Det måtte igjen bli en strandtur. Når var det en stund siden broderen og jeg hadde vært på tur sammen, og jeg lurte på om det ikke ville være mulig å kombinere en tur med broderen og en litt lengre tur. Vi kunne jo ta følge et stykke.

Kysten langs Jæren er lang og det er en del turmuligheter. Vi som bor i nærheten ha ikke lang vei til strand og sjø.

Denne dagen foreslo jeg at vi skulle treffes på Hellestø og at vi gikk sørover. Det var meldt litt sol fra morgenen av, og gikk vi sørover ville vi få sola i ansiktet. Det er nesten like bra som å ha medvind hjemover.

Det ble en sen start denne dagen. Vi hadde ikke noe spesielt program for ettermiddagen, og kunne ta en rolig morgen. Da vi kom til Hellestø, var sola alt bak et tynt slør og ute i sjøen var det en vegg av skyer. Det så likevel ut til å bli opphold på vår tur. Det er ofte mye mindre nedbør helt ende i sjøkanten enn bare noen ganske få meter lengre inne i landet.

Det var ganske mange andre på tur dennedagen, selv om det var midt i uka. Andre enn oss utnyttet denne dagen på stranden, uten regn på morgenen og uten frost nær sjøen.

Første «målet» var Sele havn, hvor vi vanligvis parkerer for «dagligturen» frem og tilbake til nettopp Hellestø. Det er bare 3,5 kilometer fra Hellestø til Sele, og vi fortsatte videre mot brua over «Figgen». En kilometer lengre.

Her bestemte broderen seg for at det var langt nok. Han kjenner fortsatt at foten ikke er helt i orden, og har blitt rådet til å ta det rolig en stund til.

For min del ble det tur ut på Borestranden og fra munningen av elva, kunne jeg se til forbi «Fuglingene» hvor jeg hadde tenkt å snu. Det er bare tre kilometer, men det virker jammen langt nok uten noe i mellom, kun sjø og strand som er flatt.

Denne dagen var det helt greit å gå i sjøkanten. Sanden var fast og fin å gå på og jeg kunne holde bra fart – til meg å være. Det blir likevel ikke over seks kilometer i timen.

Det ble ingen lang pause halvveis. Jeg snudde og gikk tilbake. Ved «Fuglingene» tok jeg stien innenfor sanddynene. Her er det litt – ørlite – kupert, men med gressteppet er virkelig greit å gå på.

En jogger vi traff, mente dette stykke natur var skapt av «vår herre», nettopp for joggere. Nå jogger ikke jeg, men jeg tenker «vår herre» tillater at folk går også.

Jeg fusket mellom Bore og Elvenes, og fulgte veien. Det er det kjappeste, og enkleste. Det tok i hvert fall ikke lange tiden før jeg igjen sto på brua og kunne ta fatt på stykket mot Sele havn og videre tilbake til Hellestø.

Turen dra Hellestø til «Fuglingene» er ganske nøyaktig dobbelt så lang som fra Hellestø til Sele. Siden halve turen er litt over 7 kilometer, blir denne turen på omtrent 15 kilometer. Normalt ville 15 kilometer være en skikkelig langtur, men 15 kilometer helt uten bakker er ikke spesielt «tungt». En flott tur i sjøkanten likevel.