mandag 1. februar 2016

Med Norskeklubben på langtur

Onsdag, med andre på tur.

Norskeklubben har en ukentlig langtur. Med langtur menes en tur på omtrent 6 timer. Denne uka ville turen gå fra Norskeplassen via «Ivars plass» og ned Tauritodalen.
Først av alt. Turen fra hotellet til Norskeplassen er ikke med i dette opplegget.  Dernest gikk starten fra Norskeplassen klokka 10, og det ville ta omtrent ¾ time å komme til startplassen.
Det ville bli en lang dag…. I varmen….
Her var det ingen «kjære mor», det ble å starte tidlig og holde på lenge.
Tidlig opp, rask frokost, pakking av sekk, hovedsakelig vann og så komme seg av gårde.

Vi tok en litt kjappere tur til Norgesplassen enn første dagen. Det  sparte vi antakelig nesten ti minutter på.
På Norgesplassen var det alt samlet en god gjeng. Totalt ble vi omtrent 25 stykk i følget. Og som på søndagens tur, her gikk det unna. Det var ikke «familietempo» for denne gjengen, selv om alle også her var pensjonister. Tydelig at de fleste var «turmennesker».
Første stopp ble «Sukkertoppen» som ligger bare et kort stykke fra Norskeplassen. Så ble kursen satt innover midt i mellom «våres plass» og «Karpedammen» mot Cortadores.
Ruta følger stor sett en grusvei oppover, men stien går stykkevis utenfor veien. Vi hadde en liten stopp ved «dusjen» - et rør som det av og til spruter vann ut av.
Nede ved Norgsplassen er det ikke mye grønt, jo lengre opp vi kom dess mer planter og grønt kom fram. I følge en av turlederne, hadde det ikke regnet på flere måneder. Og derfor manglet det blomster og andre vekster.
Nesten hele veien mot Cortadores gikk det slakt oppover. Det er ofte tungt å gå slik i seige bakker, det som reddet oss, var mangel på tung sekk. Heldigvis. For det var varmt når den lille trekken forsvant.
Ved Cortadores var det en kanal. Det rant så pass at det var mulig å fylle flaskene. Turleder sa at vannet var ok å drikke.  Her så vi også farvel til vei for en stund og bega oss ut i terrenget. Mot «Ivars plass» som vi hadde kunnet se en god stund. Denne «plassen» lå på toppen av en åsrygg, og dervvar vi omtrent 800 moh.
Først måtte vi innom et kapell – en hule i fjellet.
For å komme opp til «Ivars plass» måtte vi opp en bakke. Den eneste skikkelige bakken opp på turen.
Her ifra og inn var det mest nedoverbakke. Fra det høyeste punktet gikk det slakt nedover via en litt utydelig sti. Dette var den eneste plassen hvor det egentlig var mulig å gå feil.
Stien endte ut i en ny grusvei som, bortsett fra et par snarveier istede for å følge veien, brakte oss til kanten av Tauritodalen. Siste stykket ned til bebyggelsen gikk på en hylle, som opprinnelig nok var ment som vei. Litt grapset å gå og det var bratt ned på siden, men helt greit.
Vi endte ut i en ordinær vei, og det ble hurtig gåing i retning av et «vannhull» ute ved veien.
Edvin vant spurten.
Vi kom ned til hovedveien rundt 4, med andre ord etter 6 timer fra Norgesplassen. En bra langtur midt i januar. Og en av grunnen til at vi var på Grand Canaria. Turen ga så avgjort mersmak. Det ble egentlig finere og finere etter hvert som vi kom oppover i høyden. Kjekt å se andre landskap enn de jeg er vant med.
Varmen var til tider påtrengende. I forbindelse med jevnt trav i slak oppoverbakke med sola i ryggen, var det til tider vel varmt. Vi hadde med omtrent en liter vann, og baserte oss på å fylle vann på flaskene oppe i Cortadores. Uten dette måtte vi ha tatt med noe mer vann.
Men det smakte usedvanlig godt med en kald øl etter turen.
Fra hotellet til Norskeplassen var det 3 km. Videre til Cortadores var det 8 km (halv-veis) og totalt (utenom turen inn til Norskeplassen) 2 mil.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar