Tur til Krossen i Arguineguin og videre til Norskeplassen

Tur 6 på Kanarieøyene

Torsdag hadde jeg egentlig tenkt som hviledag. Etter fire dager på beina, og spesielt etter onsdagens langtur, følte jeg at det godt kunne bli en rolig dag. Bestyrerinnen ville det annerledes. Hun hadde kun gått en liten tur dagen før og var nå klar for større oppgaver. Og det var jo fortsatt mange «plasser» vi ikke hadde fått besøkt.

På vanlig tid – det vil si klokka 10, var gjengen nok en gang klar for utflukt. Denne gangen ville vi også gå innom Norskeplassen, men først etter en «omvei» til korset over Arguineguin. En kjent plass for mange som har feriert på disse kanter av verden.

Og som både min datter og barnebarn hadde besøkt i fjor vår. Når en liten gutt på 4 kunne komme seg opp, hvor vanskelig kan det være?

Å være klar, var en overdrivelse – et stykke nede i bakken fant jeg ut at kameraet lå igjen på hotellet. Raskt trav tilbake, og jogg nedover bakken for å ta igjen resten av gjengen. Forbi non som også hadde vært med på gårsdagens langtur. Som kommenterte joggingen – dagen etter langtur.

Vi passerte Balito i fin stil og tok fatt på veien oppover. Et stort område delvis klargjort, men nå forlatt. Noen prosjekter blir det ikke noe av.

Det siste stykket opp mot krossen, var rimelig bratt, og fikk pulsen opp. Og her hadde noen fremmelige sjeler malt røde T`er. Nesten til å få hjemlengsel etter.

Oppe på toppen var det å ta de tradisjonelle toppbildene, og fortsette ryggen innover. Her gikk vi ikke alene, men også her var de fleste norske.

Det ble en lang tur oppover mot Norskeplassen. Det er egentlig et litt «trøstesløst» landskap. Det virker som om mye av området er brukt som dumpeplass for overskuddsmasse.  Og det er  ikke alltid like enkelt å se hvilken ås som var d en du gikk opp på, fra et annet ståsted. De er like.

Før vi nådde Norskeplassen, måtte vi forbi en «farm» med gjeiter. I hundrevis. Egentlig ikke noe problem, men det er ikke ofte jeg har sett så mange på en gang.

På Norskeplassen var det selvsagt en god del folk. Vi slo oss ned på benken for å ta en liten pause. Noen hadde selvsagt sett en mulighet og kjørt opp en bil med varer i bagasjerommet. Hun gjorde god butikk…

Fra hotellet øverst i «Nyedalen» via krossen og opp til Norgesplassen ble målt til noe rundt 7 kilometer, og vi brukte ca. to timer.

Vi bestemte oss for å ta samme vei ned som den vi kom opp på søndagen. Det er en sti uten bratte bakker, men er noen minutter lengre enn den korteste ruten.

Og som på søndagen, ble det en mer enn grei tur. Denne gang nedover. Det er kjekt å gå slik slakt nedover, i godt selskap, med sol og sommer.

Her møtte vi ikke mange. Vi hadde stort sett «verden» for oss selv.

Nederst, nesten ved hotellet, er det to meter med smal sti, løs grus og et fall på noen meter under stien. Her klarte en av oss å miste forfeste et lite øyeblikk. Ingen skader ut over stoltheten….

Torsdagens tur ble på 11 kilometer, og vi var ute i nesten 3 timer.

Bra, med tanke på at vi på ferie for å gå tur….