mandag 12. september 2016

Regnværstur i heia - mot Blåfjellenden


Vann i fosser og bekker.

Fredag var det en litt tung tur, hvorav noe uten for sti. Lørdag ville det passe med en litt kort tur, og siden bestyrerinnen er bortreist – til London, kunne det og passe å bli over til søndag.

Å pakke sekken for en tur til Blåfjellenden, er etter hvert enkle greier. For det meste er det å hive opp i sekken det jeg handler inn – uten handleliste. Denne gangen fikk jeg med alt…..

I tillegg til de «vanlige tingene» tok jeg med en haug med nyvaskede tørkehåndklær. En nyttig ting å ha med, og som det alltid er behov for.
Bortsett fra at de kom med tilbake. Nå ja, tørkehåndklærne trengte muligens en tur fram og tilbake til Blåfjellenden.
Men jeg trengte ikke vekta, jeg skulle også ha med andre ting tilbake.
Lørdag var våt. Det regnet – hele tiden. Nå manglet det ikke på advarsler. Yr var tidlig klar på at det ville bli en våt tur lørdag, på den andre siden lovet de adskillig bedre vær på søndagen. Slik går det litt opp i opp.

Opp første bakken fra Hunnedalen går det egentlig greit. Selv om det regner, så er alt innenfor jakke og bukse tørt, og kroppen blir fort varm. Etter en stund danner svetten vann på innsiden av Gore-Texen og blusen begynner å bli våt. Først på armene, hvor fuktigheten også drar seg opp over blusearmene.
Det hjelper ofte med et lite lag – en tynn fleece – i tillegg til ullblusen. Problemet var at temperaturen ikke var helt som normal i regnvær i september. Hjemme var det sommertemperatur, og oppe i heia var det godt over 10 grader. Mer klær betyr mer svette.

Over Fossebekken og opp mot Ølbakken, drar det seg til med mer og mer fuktighet innenfor jakke og bukse. Jeg gikk og lurte på om det muligens er tid for å bytte ut både jakken og buksa. Buksa er egentlig brukt lengre tid enn det som er vanlig. Den er opp mot året. Jakken har jeg brukt en god del lengre, men nå syntes jeg det kom fuktighet – regn – inn på skuldrene der sekken tar.


Det er ofte her det først blir slitt hull på membranen, så det kan nok hende at jeg virkelig kjente at regnet trengte inn. Opp bakkene var det enkelt å holde varmen – selv om jeg etter hvert ble ganske våt.
På flatene bortover mot Blåfjellenden, ble det kaldere. Jeg måtte gi på for ikke å bli skikkelig kald – jeg skulle muligens ha tatt på mer klær, men det står ikke på så veldig lenge.

Nedover bakken mot hytta, eg jeg kliss klass våt – som vanlig i vedvarende regnvær. Men når alt er vått, er det mulig å glemme ubehaget og nyte turen. Denne dagen var det en del å se på. Skodde og regnskyer over Leitevannet, tåkebanker rundt toppene og fin utsikt over slettene nede ved Blåfjellenden.

Nede på hytta var det folk og våte klær, mest våte klær. Og ovnen durte i kroken mens vinduene sto på vidt gap. Det var egentlig ikke nødvendig å fyre, men folk ønsket å tørke klærne. Ikke alt ble tørt til dagen etter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar