Fra Langavatn til Blåfjellenden

En kort, men varm tur.

Det ble en tidlig kveld på Langavatn. De andre i hytta hadde gått fra Flørli Den dagen, og noen av disse hadde brukt mer enn hele dagen. De startet tidlig og kom sent fram.

Det ble også en tidlig morgen. Ikke så mye galt med den morgenen. Snarere tvert om. Det var vindstille sol, blå himmel og sommertemperatur. Stort bedre morgen er det ikke mulig å få 900 meter over havet.

Langavatn ligger øverst i Blåstøldalen og i vannskillet mot dalen ned mot Øygardsstølen. Strålaus (som jeg mener egentlig heter Ørnafjell – av en eller annen grunn) er vel fortsatt den høyeste toppen i Gjesdal.

Nå ligger hytta så vidt innen for bygrensen til Sandnes. Og det høyeste punktet i Sandnes pleide å være Bynuten, men det er vel nå Lysekammen på over 1300 moh, et stykke mot nord fra Langavatn. Og Sandnes grenser til Agder....

Uavhengig av vær og vind, så starter dagen med egg og bacon, rengjøring og pakking. Det tar alltid minst en time. Jeg var klar for avgang like før 9 på morgenen.

Siden hytta ligger øverst i dalen burde det være nedover omtrent hele veien. Det er imidlertid en litt drøy bakke fra Rundevann og opp. Ellers lurer det en hel del opp og ned mellom kotene. Spesielt det siste stykket er temmelig drøyt med noen skikkelige bakker opp - og ned.

Turen mellom Langavatn og Blåfjellenden er ikke på stort mer enn 9 kilometer. Vanligvis går det greit å komme ned til Blåfjellenden på under denne tiden, men for min del er det vanskelig å skikkelig få opp farten på denne turen.

Det er mye stein som ligger i stien og det ganske mye myr og myrhull. I det store og hele går det seint. Det er et terreng som lett kan gi en brukket fot eller en hoven ankel.

Det første stykket ned mot Rundevann er greit. Hytta kan sees fra stien et godt stykke. Dalen nedover er flott, og jeg synes det er et kjekt stykke å gå.

Rundevann har alltid vært regnet som et godt fiskevann. Nå er det både ørret og bekkerøye. Dessverre er det mye små fisk, men fortsatt finnes det en og annen litt større fisk å få.

Nede i Blåstøldalen er elva sperret av en dam og det er tunnel til Hogganvannet og elektrisitetsverket på Flørli. Mellom dammen og flatene nede ved Bergkveven er det noen flotte morenerygger. Det er ikke like lett å forstå hvordan disse har oppstått, jeg tror ryggen er bygget opp av elva – under en bre.

I bakkene nedover, og på flatene fra Blåstølen til Blåfjellenden er det stein og myr. Mye av begge deler. Det går seint i de steinete partiene, og myrene er tunge å komme over.

Rett før stidelet mot Flørli, ligger Håndsteinen og et lite stykke lengre sør er Håndsteinslega. Det er tydelige rester av murer som viser hvor legå lå.

Siden jeg hadde startet rimelig tidlig på dagen, var det ikke alt for varmt nedover bakkene. På Blåfjellenden ble det hett. Her passet det skikkelig bra å ta en dukkert i elva.

Det ble nok en varm kveld og natt. Jeg gikk tidlig til sengs.