Broderen og jeg til Bjørndalsfjellet

Tirsdagstur i stede for onsdag.

Endelig en dag med bra vær, mente Yr. Mandag kom også med sol og bra vær, men for egen del, har jeg innført en hviledag i uka, og denne uka altså mandag. Selv om det var bra turvær.

Tirsdag skulle det også være bra turvær, men på onsdag skulle det regne hele dagen. Broderen hadde også sjekket værmeldingen. Da jeg ringte tidlig på tirsdagen,var han klar for en tur.

Broderen klager fortsatt på kneet, som ikke blir bedre, men heller ikke verre om han går i terreng. Han har fortsatt litt problemer med lengre turer, og foretrekker å bruke mindre enn to timer.

Fra Gramstad er det mulig å gå flere turer. Den vanligste for broderen og meg, er Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Dette er etter hvert blitt en helt grei treningstur. Mye bakker, både opp og ned, og en liten smak av «heia» fra Fjogstadnuten til Kvitemyr.

Det var andre på tur denne dagen. Heldigvis er parkeringsplassen blitt utvidet i flere omganger, og nå er det i hvert fall plass midt i uka. Det er antakelig trangt opp plassen en flott søndag.

En tirsdag, med bare overskyet og lite vind, var det halvfullt. De fleste går nok mot Dalsnuten, men vi kunne se folk på toppen av Bjørndalsfjellet.

Heldigvis startet vi i et rimelig tempo oppover bakken. Det er ikke slik lenger at vi kan starte for fullt og siden bare gi på mer. Det lønner seg for oss å ta det med ro til vi er godt og varme.

Det hadde antakelig regnet den morgenen. På tross av værmeldingen. Det var i hvert fall temmelig vått, og selv om det hadde vært mulig å komme fram tørrskodd på lave sko, så var det en fordel med vanlige fjellsko.

Nå går broderen med Alfa Walk King og jeg med Alfa Impact. Det viste seg at mine sko henger bedre på fjell enn broderen sine. Selv om sålene burde være like gode. Bare en liten forskjell i hvordan skoen henger på vått fjell, er nesten verdt den store prisforskjellen.

Opp mot toppen traff vi folk. Det var helst jenter som var på tur denne dagen. Litt underlig at jentene nesten helt har overtatt. Gutta gjør gjerne en langtur – en skikkelig langtur, men ikke en kort og grei tur.

YR klarte selvsagt ikke helt å holde hva de lovet. I vest tårnet det opp mørke skyer, og det så en stund ut som om vi skulle få regn. Heldigvis blåste skyene over, og vi fikk sol og greit vær – etter hvert.

Turen er ikke så veldig lang. Omtrent 8 kilometer. Det er en god del høydemeter, og broderen var godt fornøyd med treningsturen. Den hadde gått i et greit tempo, og da vi sjekket, hadde vi holdt en snittfart på opp mot 5 kilometer i timen. Egentlig ganske god fart, med tanke på at det er bratte bakker , opp og ned, og at det ikke var helt tørt.

Treningsturene midt i uka trenger ikke være lengre.