Sol og sommer mot Sandvatn.

Alene, og en flott tur.

I en ganske lang periode ble det ofte en søndagstur til Sandvatn. Etter først å ha gått til Blåfjellenden fredag/lørdag. Denne uka passet det bra å ta opp gamle rutiner.

Det ble dermed en søndagstur inn til Sandvatn. Jeg kom meg opp litt tidlig søndagsmorgen. Bestyrerinnen mente jeg også måtte besøke hytta i Tysvær. Beskjeden var egentlig klar, jeg måtte komme meg innover i løpet av søndag.

Tidlig opp og tidlig avgårde. Bortsett fra Blinkfestivalen, som stengte veien ved Ålgård, og gjorde at jeg måtte ta en omvei. Fortsatt tidlig ute, men ikke fullt så tidlig.

På parkeringsplassen ved Lortabu var det en del bil. Andre enn meg var innover i heia. Det var antakelig folk på tur til Sandvatn, Langavatn eller Blåfjellenden. Jeg så i hvert fall ikke spor etter folk innover søndagsmorgen.

Turen fra Lortabu til Sandvatn starter med en lang og noen steder, bratt bakke fra omtrent 670moh til 900 moh – Lysebrekka. Helt grei å gå, men det kjennes i beina at det har gått oppover når du heia videre innover.

Denne dagen var det helt greit å stoppe opp for å se. Det var et skikkelig flott vær med litt dis, men stort sett sol. Temperaturen var bra for tur, så vidt opp mot tyve grader. Omtrent perfekt..

Det gikk veldig greit innover mot Blautevann og videre mot Mangædne. Jeg møtte en del folk som hadde vært på hytta, og nå var på vei mot bilen. Ikke mange, men noen.

På Mangædne var det igjen tid for å se seg rundt. Det er et flott sted. Fire elver som samles. Tre inn og en ut mot Degevass. 4 elver gir «Mange», og en «å» blir i flertall ædne. Derav navnet Mangædne.

Det var fortsatt folk på hytta da jeg kom. Hyttevaktene – 3 stykker – hadde gjort rent og ryddet, og var klar for å gå ned etter en uke i heia. De frivillige gjør en god innsats for å holde hytten åpne.

Jeg hadde planlagt å ta en god pause før jeg tok fatt på tilbaketuren. Etter to dager med tur, var det muligens greit å ta litt hensyn til beina.

Det ble te og mat på terrassen i solsteiken. Nedover gikk uten noe på overkroppen. Det ble «merker» av reimene på sekken....

Med sola i ansiktet og tørt på bakken gikk det greit å komme seg opp de første bakken og å ta fatt på det flate stykket over heia. Det ligger fortsatt fenner igjen, men jeg tråkket ikke på snø i det hele tatt.

En plass var det fortsatt noen små flekker like ved stien, og i følge hyttevaktene hadde de tråkket på snø bare dagen før. Jeg tror noen av fennene vil ligge til ut i september minst.

En av de virkelig bra tingene med turen til Sandvatn, er badekulpen i bunn av Lysebrekka. Med bare noen få hundre meter igjen, ligger det en skikkelig bra badekulp og venter.

Nedover den sydvendte lia renner vannet over solblanke berg. Det gir omtrent varmtvann. Her er det i tillegg lunt, med stein og knauser på alle kanter utenom mot sør.

Det er helt greit med et bad etter noen timer på beina i heia.