Tre topper i Sandnes.

En flott rundtur fra Gramstad.

En hel uke uten tur. Det er ferie. Og nå hjemme igjen fra Nilsebu, var det så avgjort tid for en liten treningsrunde. Som alltid er det ikke like lett å velge hvor turen skal gå.

Det var egentlig lite morsomt å komme hjem, og få beskjed om at broderen befinner seg på SUS. Nå håper vi alle at det bare er snakk om dager før han igjen er på beina, men det blir nok ingen tur for oss to på en stund.

Jeg måtte ta ut alene denne mandagen. Da er Gramstad og turområdet rund, gode å ha. Det er mulig å gå ganske mange turer med utgangspunkt i parkeringsplassen på Gramstad. Turistforeningen og Sandnes Kommune har gjort en skikkelig jobb med å tilrettelegge for en god del forskjellige turer.

De fleste går opp og ned til Dalsnuten. En kort tur på omtrent 4 kilometer - tur-retur, og 170 høydemeter. Med godt opparbeidet sti, og gode trapper på de bratteste partiene.

For meg og broderen har turen til Bjørndalsfjellet og videre til Fjogstadnuten og så tilbake til Gramstad, vært den faste treningsturen en stund.

Vi hadde antakelig valgt den runden om broderen bare hadde vært i stand til å gå turen. Alene har det ofte blitt nesten den samme runden, bare med Jeg pleier å starte inn mot Paradis-skaret og opp til Matisrudlå. Det gjør ture litt lengre.

Et par ganger har jeg tatt standardturen, men valgt å gå opp om Dalsnuten. Det gjør turen passe lang, og legger til en del høydemeter – både opp og ned.

Jeg var langt fra sikker på hvor jeg skulle gå, da jeg kjørte innover mot Sandnes. Jeg fikk se. Det var andre på tur denne dagen, men langt fra fullt på parkeringsplassen. Det sto tre biler ved stien mot Matisrudlå. Skulle jeg ta den turen?.

Jeg tok oppover veien mot Bjørndalsfjellet. Det ble to litt forskjellige opplevelser på veien mot toppen. Jeg fant de første tegn på høst. Stien var dekket av gule og brune bjørkeblader. Det er ikke kjekt å se at sommeren er over. Jeg har jo fortsatt mange turer som ligger og venter...

Litt lengre oppe kom det to jagerfly i lav høyde over Sandnes. Tidligere var den høye lyden av jagerfly ganske vanlig å høre, de siste årene er det heller uvanlig.

Det var ingen andre på toppen, selv om jeg traff noen som var på vei nedover. Jeg kunne heller ikke se noen på stien fra Matisrudlå. Selv om YR mente det ville bli en tørr dag, så var det mørke skyer. Jeg mente det ville komme regn og satte farten opp nedover bakkene for å komme ned mens det ennå var tørt på steinene.

Det kom noen dråper på veien mot Fjogstadnuten, men de mørke skyen trakk over og det ble litt sol. I så pass bra vær var det vel på plass å ta mot Dalsnuten også?

Bakken opp mot toppen av Dalsnuten gikk greit. Selv om jeg alt hadde gått noen høydemeter, så var beina klar for nye utfordringer. Egentlig ikke så rart, med en hel uke uten tur.

Det var folk på toppen av Dalsnuten. Jeg stoppet ikke, men snudde og tok fatt på turen ned. Nå hadde jeg gått opp fra Kvitemyra, og kunne ha tatt stien på andre siden av Revholstjørn. Jeg valgte å gå mot Kvitemyr og den gode veien tilbake til Gramstad.

Jeg er ikke sikker på hvor lang denne turen er, men antar det er opp mot en mil, og jeg brukte omtrent to og en halv time. En flott tur.