En strandtur.

Vintertur midt på sommeren.

Med foten i ulage burde jeg holde meg hjemme, men med rimelig bra vær, uten for mye vind, mente jeg det ville være greit med en kjapp og kort tur fra Bore. Skulle det bli galt, er det greit å bare snu å gå tilbake.

Nå var bra vær i denne sammenhengen, en dag uten sterk vind og med sommertemperatur. Det var opp mot 15-16 grader, og det var snakk om vind på 7-8 m/sek . Det kunne komme litt regn, men nedbøren var først meldt om noen timer.

Det regnet nedover mot Bore, bare 5 kilometer fra døra hjemme. Rett før stranden, ble det opphold, selv om det var overskyet. Det er noe jeg ofte har opplevd. Med «litt» regn inn fra vest, så kan det være tørt helt ute i sjøkanten, mens de regner bare et lite stykke inne i landet.

Det første stykket sørover på innsiden av sanddynene, fra parkeringsplassen ved Borestranden, er virkelig greit å gå. Det er for det meste ganske flatt og bakken er bare dekket av at tynt lag med gress og blomster.

Jeg kom ut på sandstranden ved Sandsenden, og gikk bare et lite stykke i løs sand, før stien går på innsiden av selve sjøkanten. Her består stranden av store steiner og grus, og sanden dukker bare opp litt inne i mellom.

Problemet er at bøndene holde ungdyr på den udyrkede marken ned mot sjøkanten. Mange ungdyr. Og det er flere flokker. På vei mot Reve havn, var det ganske greit. Dyra holdt seg et stykke inne i landet, og jeg kom nesten greit forbi.

Selvsagt var det en nysgjerrige flokk med unge kalver som måtte sjekke meg som kom imot de. De kom nok så fredelig ruslende mot meg. Og stoppet opp med mulen omtrent i brystet mitt. Jeg måtte ut i strandsonen og forbi.

Turen fra Bore til Reve havn er litt under 5 kilometer, og jeg pleier ikke å stoppe opp om jeg går for meg selv. Denne gang ble det en kjapp stopp. Det hadde foten godt av, og det gikk litt bedre en stund nordover.

Den største flokken med dyr hadde holdt seg et stykke fra stien da jeg gikk sørover. På veien tilbake sto de – omtrent som en mur – fra steingarden til stranden. Jeg prøvde å gå mot flokken, men da kom dyra rett mot meg. Da jeg stoppet opp holdt de en liten avstand, og jeg kom meg forbi.

Dette var både kalver og litt større dyr, og det var met en viss «skepsis» jeg gikk – rolig – forbi. Et av dyra skrapte kloven ned i marka og så på meg som gikk bare et par meter unna. Da jeg snudde meg mot dyret rygget det kjapt unna – heldigvis.

Selv om værmeldingen ikke hadde nevnt regn, kom det mer nedbør på vei hjem – men igjen, først da jeg var et lite stykke fra stranden. En mil på flate stranden er ingen langtur, og denne dagen ble det under to timer på tur. Det tror jeg akillesen hadde godt av.