Fire topper fra Gramstad.

Greie forhold, bare litt is.

Det kunne se ut som om vinteren ville forsvinne for noen dager. Det var snakk om store nedbørmengder og temperaturer opp mot ti grader på lørdag. Søndag ville det bli bra vær med 6-7 grader.

Lørdag passet det greit å holde seg inne, selv om det langt fra ble så dårlig vær som Yr mente vi ville få. Søndag var det fortsatt god værmelding, og så avgjort forhold for en tur. Det kunne passe med en tur med bakker og litt fjell.

Jeg var langt fra sikker på om all is var forsvunnet oppe i høyden. Likevel bestemte jeg meg for å ta til Gramstad og gå runden med fire topper. Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten.

Det ville være helt greit å ikke ta oppom Dalsnuten om forholdene eller kreftene ikke ikke var bra. Det ville uansett bli en tur på over to timer og med en god del høydemeter. Jeg håpet att all is og glatte partier var forsvunnet.

Det var andre på tur denne søndagen, men det var langt fra fullt på parkeringsplassen ved Gramstad. Oppover stien mot Bjørndalsmyra, var det få folk, men det kom to karer bakfra som omtrent jogget forbi meg i bakken.

I Bjørndalsmyra, som denne dagen var skikkelig våt, traff jeg en kar som var ute for å trene fuglehunden. Vi fikk en hyggelig prat. Det er langt mellom de gangene jeg treffer folk innover myra. Denne gangen traff jeg også tre stykker i skaret under Mattirudlå. Det var folk på tur.

Bortover Kulheia, kom det nok en kar joggende. Nedover den bratte bakken hadde jeg ikke muligheter for å holde følge, og han forsvant opp bakken på andre siden. De tre jeg traff i skaret under Mattisrudlå var på toppen av Bjørndalsfjellet da jeg kom dit.

Oppover bakken mot Bjørndalmyra var det enkelte flekker med is. Innover myra var vann – mye vann. Øverst over Kulheia var det enkelte plasser ny is, så det hadde vært ned mot null grader i høyden den natta. Isen laget ingen problemer.

Etter å ha blitt forbiløpt av flere, og ikke klart å ta igjen de tre fra skaret under Mattirudlå, tok jeg endelig igjen en familie på fire oppover bakkene mot Fjogstadnuten. Mor og far og to unger på to og tre år...

Med godt vær var det mange folk på vei opp eller ned fra Dalsnuten da jeg kom ned fra Rindane og over Kvitemyr. Så pass mye folk at jeg måtte ta oppom Dalsnuten også. Det er jo bare en halv times ekstra tur.

Oppover bakkene – og trappene mot Dalsnuten fikk jeg virkelig kjenne at selv bare noen få kilo ekstra i sekken gjør en forskjell. Det ble tungt og vanskelig å holde pust og puls på et rimelig nivå. Jeg var glad da jeg kom opp trappen på nordsiden og fikk anledning til å trekke pusten før jeg tok fatt på bakkene på sørsiden.

Det var mange med et annet morsmål enn norsk på tur, men også en del som nok hadde vært på en lengre tur enn bare opp og ned til Dalsnuten. Denne dagen var jeg ikke alene på toppen.