Rundt Engjavatnet uten snø eller is.

En vintertur i november.

Etter en søndagstur fra Gramstad, med bare litt is i stien, og med en kaldere natt til mandag enn den til søndag, var jeg i tvil om det ville være greit med nok en tur litt i høyden. Jeg tenkte på en tur til Sælandsskogen, for å sjekke om dyra ved Skogen fortsatt var ute – i vinterkulden.

Jeg har gått tur fra Sælandsskogen noen ganger før med is i stien, og har egentlig ikke hatt problemer med å komme fram. Det har alltid vært mulig å gå rundt is-svullene. Det burde være mulig denne gang også – om det var is igjen.

Det hadde ikke vært frost hjemme. Med bare 2-3 grader, så kunne det hende at det hadde vært under null litt høyere oppe. Værmeldingen mente det ville være mye sol, og den ville i så fall gjøre det varmere. Jeg satset på en tur til Bjødnali i det minste.

Mandag er antakelig ikke den store turdagen. Det var en bil på parkeringsplassen da jeg kom og min bil sto ensom da jeg kom tilbake. Jeg møtte bare et par andre og de var begge nede på veien ved elva.

Jeg tok oppover mot Stølssletta og Vindskaret, og tok med Håfjelltoppen i tillegg. Først helt opp under Vindskaret, på skyggesiden fant jeg noe is. Litt lengre oppe, mot toppen på Håfjell, var det også noen steder helt ny is. Jeg kom greit fram.

Det var fortsatt skikkelig vått i marka, og i myrene. Jeg fikk god bruk for mine vanntette Alfa Impact da jeg vasset over myra inn mot brua. Det ble også en tur bort til Bjødnali for å ta bildet av treet.

Jeg håpet dyra på markene foran Skogen var tatt ut. Bortover veien mot Skogen, var det traktorspor innover, og porten sto åpen. Det var antakelig folk inn for enten å se etter dyra elle for å frakte de til gårds. Jeg håpet det ville være mulig å komme rundt Engjavatnet. Det var en stund siden sist.

Folkene var ikke inne for å få dyra til gards. De var ute på marka med dyra, og jeg mente de ikke ville komme i mot meg, så jeg fortsatte videre innover mot garden, og videre mot Skogsånå. Denne dagen ville det bli den vanlige turen rundt Engjavatnet.

På turene om Bjødnali og rundt Engjavatnet, tar jeg alltid en god del bilder. Denne dagen var værmeldingen klar på at det ville bli sol og lite vind. De tok feil. Sola viste seg omtrent ikke, og var litt vind.

Det ble likevel tatt en del bilder. Naturen og terrenget er så pass flott at jeg får alltid med meg noen bilder jeg selv synes er bra. Det blir jo ofte de samme motivene, men naturen endrer seg med årstidene og været.

Det er en lang bakke opp fra Engamyrane til Jærbuskaret. Bakken er ikke bratt, men likevel klarer jeg å få pulsen opp i 100. På toppen kunne jeg godt kjenne at det hadde vært en tur med bakker. Det gikk mye lettere nedover mot Sjelset.

Tilbake til bilen som sto ensom på parkeringsplassen gikk ganske fort, det var likevel helt greit å kunne sette seg inn i bilen og puste ut. En helt grei vintertur.