Høst-tur i sommervær, sammen med broderen.

Sommertur med høstfarger.

Yr var raus med godværet for de neste dagene, og jeg prøvde å finne en tur på flere dager, som kunne la seg gjennomføre uten for store problemer med transport og logistikk.

Det er lett å tenke på turer, det er omtrent likeenkelt å planlegge turer, det er gjennomføringen som er problemet. Etter som årene går blir det mindre og mindre morsomt å suse rundt i heia alene fra hytte til hytte. Hva skulle jeg finne på.

Da kom broderen med forslag om å ta en tur til Blåfjellenden. Han har ikke vært med på så mange turer detter året, og det mangler litt på at han synes langturer er morsomt. Han foretrekker kjappe turer omtrent fra stuedøra.

Det var ikke vanskelig å si ja til tilbudet om følge på en tur til Blåfjellenden. Nå var det ikke sikkert at det ville være andre på hytta den natten, men for natt til lørdag og natt til søndag var det mange bestillinger.

Selv om YR mente det ville være sol og sommer, fikk vi bare sommer oppover bakkene. Sola var gjemt bak et tynt slør og selv om det var god temperatur , ble det ikke skikkelig varmt. Det passet i grunnen ganske bra.

Vi forsøkte å ta det med ro innover. Sist vi tok denne turen, fikk broderen litt problemer nedover den siste bakken mot hytta. Denne gangen tok vi pauser både ved Fossebekken og Saftbekken. Broderen kom ned bakken på en grei måte denne gangen.

Det var ingen andre, og vi tok inn på annekset. Vi fikk denne hytta for oss selv den natta, men det kom et tysk par ut på kvelden, som da fikk hovedhytta for seg selv.

Denne gangen var det vanskelig å finne en god unnskyldning for ikke å ta en dukkert i elva. Det var skikkelig varm i lufta, og vannet var heller ikke kaldt. En bra dukkert.

Mens jeg var nede ved elva, hadde broderen laget te, og vi tok en god pause på utsiden med te og de vanlige skolebollene. En kjekk stund, men broderen hadde også et opphold på terrassen utenfor hovedhytta på programmet.

Han ser virkelig fram til en stille stund på terrassen, med utsikt nedover Fidjadalen, i selskap med kaffe, en god sigar og en liten dram.

Det blåste noe mer dagen etter, og sløret var blitt til skyer. Siden vi ikke hadde det travelt ble det til at jeg fikk gjort litt - med kost og fille, men broderen tok det med ro. Først nærmere 12 pakket vi sekkene – og tok av gårde litt senere. Vi fikk besøk av gamle kjente og slik ta jo tid. Da hadde det klaret opp og det var sol og sommer.

Det ble en stopp et lite stykke oppe i bakken. Her er det en plass hvor mange går feil og havner ute i myra. I tillegg er det malt en T slik at stien nærmest er merket feil. Jeg fikk malt en pil, og håper dette er nok til at folk ikke går feil.

Det var ikke den eneste stoppen på tilbakeveien. Det kom folk i mot og vi tok oss tid til en liten samtale med de fleste. Det ble en tur tilbake i godt vær. Det minnet mer om sommer enn om høst.

Broderen kunne kjenne at det hadde blitt tur to dager på rad, og begge dagene lengre tur enn vanlig, men likevel hadde det vørt kjekke turer og et virkelig bra opphold på hytta. Han var god fornøyd med turen.