Håfjell, Bjødnali og Engjanevatnet i følge med Einar.

En flott rundtur i godt vær.

Det har etter hvert blitt en del turer sammen med Einar – en god nabo og sprek fyr. Jeg hadde tenk meg en runde rundt Engjavatnet, og håpet broderen ville være med. Han hadde andre planer, og da kom jeg på at Einar ofte stiller opp.

Det er en samling av gamle naboer på onsdagene, men med en grei tur i sikte sa Einar sa at han gjerne ville være med. Det er tross alt bedre å være ute på tur enn å sitte inne og ønske å være på tur.

Det var overskyet fra morgenen av, men Yr mente det ville bli sol. I motsetning til tidligere i helga, ville det denne dagen blåse. Ikke mer enn at det var greit å gå, men at det lett ville bli kaldt på toppene. Det er ikke sommer lengre.

Som vanlig startet vi hjemmefra, som nabo er det ikke langt mellom husene våre. På parkeringsplassen i Sælandsskogen var det noen andre biler, så det var folk på tur i området.

Vi tok opp lia mot Stølssletta og Vindskaret. Oppe i skaret står skiltet som viser vei til toppen av Håfjellet (Blåfjell på skiltet). Einar hadde aldri tatt turen opp, så vi labbet oppover den ekstra bakken denne gangen.

På toppen er det boks med protokoll. Jeg pleier aldri å skrive meg inn i slike protokoller, men Einar fant fram bok og noterte navnet. Det var tross alt første gang han besøkte Håfjell.

Det var selvsagt også denne gangen vått både i myra nedover og langs stien bortover mot Bjødnali. Det var og spor i sorpa. Andre var også på vei mot Bjødnali. Det viste seg å være en klasse som var på tur.

Det ble ingen pause ved Bjødnali og vi fortsatte i god fart mot Skogen og Breilia. Det er ikke vanskelig å holde farten oppe på god vei, men mot Skogen fikk vi en hel saueflokk foran oss. De nektet plent å ta av fra veien, og vi måtte ta det med ro for ikke å stresse sauene for mye.

Inne i de gamle murene etter driftsbygningen på Skogen, er det både sitteplasser og god livd for vind. Når så sola kommer fram og varmet gamle karer, fikk vi en flott og hyggelig pause, før vi fortsatte videre rundt Engjavatnet.

Nå var vikke stort mer enn halvveis i runden da vi tik pause, men resten går mye på vei og god sti. Først er det heldigvis det virkelig flotte stykket rundt til Skogsånå og videre til Engjanemyra og opp til Jærbuskaret.

Denne dagen var det veldig kjekt å gå her. Fargene var skikkelig høstlige. Selv om det fortsatt var noe grønt på bakken var det de gyldne og brune fargene som dominerte. En eik sto fortsatt helt grønn, men myrene var flotte og gyldne i solskinnet.

Den siste bakken for dagen går fra Engjanemyra og opp til Jærbuskaret. En lang og ganske dryg bakke, men ikke spesielt bratt. Fra Jærbuskaret var det som alltid flott utsikt ut over Jæren og mot havet.

Einar gar av og til litt problemer med beina, men på turen vi har i terreng, går det vanligvis greit. Selv om denne turen går på en god del vei, så kom vi rundt uten problemer.

Det var to gamle gubber som var godt fornøyd med dagen tur, da vi sto ved bilen. Litt over ti kilometer og noen bakker, og en liten topp, var det vi hadde vært igjennom. En flott dag.