Strandtur med test av kne og utstyr.

Regn, vind, sol og regnbue.

Jeg har kjent noe småvondt i venstrekneet den siste tiden, og sagt til meg selv at det går sikkert over. På vei tilbake fra Blåfjellenden sist, ble det høyre kneet vondt. Faktisk så dårlig at jeg tok et par dager uten tur.

Det er ikke helt lett for gamle folk å sitte i ro i flere dager, selv om jeg benyttet anledningen til å ta en omgang med styrketrening. Det var lenge siden og plutselig fikk jeg andre «vondter» å tenke på – dagen etter.

Mandag ville Yr ha det til at det skulle bli ganske bra vær, med lite vind og en del sol. Det var ikke snakk om regn i hvert fall. Nå holder ikke Yr alltid det de lover, men denne gangen tok jeg på finværsutstyr, selv om jeg mente det kunne bli våte partier i stien. Det skulle blåse fra nord, men ikke sterkt, og det ville ville bedre ut over dagen.

Meningen var å ta en virkelig enkel og lett tur, bare for å teste knær. Siden det er enkelt å komme til flate strender, mente jeg det ville passe å ta en tur fra Bore til Reve Havn.

Det er ikke snakk om bakker på denne turen, selv om det er noen små humper bortover. Flatt og greit å gå, men muligens litt fuktig helt mot havnen der dyra har gått opp myrsøkkene.

De siste årene har jeg brukt ALFA Impact, som skulle holde livet ut. Det tok under to år før jeg måtte skifte såle og Gore-tex – til et par tusen kroner. Nå viste det seg at skoene ikke holdt tett etter reparasjon, men de burde likevel holde til turen i sjøkanten, så lenge det ikke regner.

Jeg tok kontakt med broderen og han snudde om på planene og ble med på en strandtur. Vi startet litt senere enn vanlig, men uten en kjøretur i begge ender, ville vi likevel være hjemme igjen på vanlig tid.

Det var litt sol da vi kom til Bore. Vinden, som ikke var mer enn 5-6 m/sek, var svinkald, og broderen savnet skikkelig hodeplagg. Det gikk likevel greit ut over mot Fuglingene og videre mot Reve.

Etter en stund fikk vi svarte og sinte skyer over oss, or det kom regn. Litt mer enn bare en liten byge, nok til at vi våte. Den gamle (under to år) Norrøna Recon buksa holdt ikke regnet ute på lårene og det ble kaldt. Jeg savnet et lite øyeblikk et ekstra lag under...

Med vinden i ryggen, sol i ansiktet, for sola kom selvsagt fram etter hvert, ble det likevel en helt grei tur havna. Som vanlig ble det stopp med Gjendekjeks og varm te.

Det ble adskillig kaldere da vi satte kursen mot nord, selv om det var sol, og fikk vinden mot oss. Nå hadde vinden, som yr meldte, løyet litt. Likevel beholdt både broderen og jeg jakken på, over vindfleecen.

Et stykke lengre nord, fikk vi se regnbue og ikke lenge etter kom regnet. Jeg hadde med en litt enkel Bergans allværsjakke. For enkel har det vist seg. Hetta på den jakke kan ganske enkelt ikke brukes i vind. Den blåser rett av. Med glidelåsen på jakka helt opp under haka, holder hetta seg sånn noenlunde på plass, men uten glidelåsen helt oppe, så blåser hetta rett av hodet.

Nå varte regnet ikke lenge og på vei mot parkeringsplassen og bilen kom sol atter fram – og gjorde det varmt. Det var en dag med mye vær, både godt og dårlig.

Skoene viste seg å tåle det lille vannet vi fikk på oss, så de kan muligens brukes -på søndager med godt vær, men buksa må pensjoneres. Jakken kan brukes som finværsjakke på sommeren. Men kneet holdt.