Med Bestyrerinnen på høst-tur på Høgjæren.

Fortsatt finner Bestyrerinnen blomster.

Det blir ikke så ofte Bestyrerinnen og jeg går tur sammen. Vi har nok litt forskjellig oppfatning av hva som er en lang eller kort tur. Det har for min del blitt en god del ganske lange turer, og i forhold til for et par år siden, er jeg – igjen – på langturer. Det vil si turer på mer enn 3-4 timer.

Nå går det senere enn før, så det som tidligere tok under to timer nå gå greit på noe over to timer. For Bestyrerinnen, er det ikke like enkelt å følge meg når jeg glemmer at jeg har følge. Likevel henger vi som oftest godt sammen, og det er fortsatt kjekt å gå tur sammen.

Det blir litt småturer for meg, mens de samme turene lett blir litt lange for Bestyrerinnen når vi går sammen. Hun er også vant med å gå strandturer og turer på god vei. Det blir ikke så ofte tur i terrenget

Denne gangen foreslo hun at vi skulle ta den vanlige turen fra Sele til Hellestø. En tur på omtrent 7 flate kilometer på god sti og uten utfordringer. Hva jeg – for meg selv – kaller en vintertur. Kjapt og greit uten is og snø normalt på vinteren.

Jeg syntes det ville være litt kjekkere med en tur mer ute i terrenget, og foreslo at vi skulle ta en rundtur å Høgjæren. Den vanlige turen fra Holmavatn til Synesvarden, om Steinkjerringå og tilbake til bilen.

Det var flott vær med sol og nesten ikke vind. Egentlig en virkelig grei dag for en tur i det åpne terrenget på Høgjæren. Nå manglet det en del på at det var sommertemperatur, men kulde er sjeldent noe problem på tur. Svetten lager ofte større problemer.

Det var andre enn oss som hadde funnet fram til Høgjæren denne dagen. Vi møtte ganske mange folk som nyttet finværet.

Som vanlig tok Bestyrerinnen mot Synesvarden først. Hun liker å gå nedover mot Steinkjerringå med utsikt mot havet – langt ute i sørvest. Omtrent den eneste retningen det ikke er en masse vindmøller i veien for utsikten.

Det burde egentlig være tørt i bakken, men fortsatt var det vått i myrsøkkene. Eller var det greit å gå, og vi holdt bra fart oppover bakkene mot Synesvarden. Heldigvis hold ungdyra seg utenom stien, selv om den var skikkelig oppgått av dyra enkelte plasser.

Fra Synesvarden er det mulig å se ned til Steinkjerringå nesten ute i horisonten. Vi gikk nedover, men litt før siste bakken ned, tok vi direkte mot Holmavatn.

Det var egentlig meningen å ta en pause for drikke og noen kjeks, men på stien mellom Steinkjerringå og Holmavatn fikk vi trekken midt i mot. Den var kald. Det ble ingen pause og det gikk ganske fort det siste stykket.

Bestyrerinnen fant også denne gangen blomster. Ikke mange, men det var en del vårlyng med blomster, og de små gule blomstene til tepperoten sto fortsatt i sørhellingene. I tillegg fant jeg også tyttebærlyng med blomst. Det er flere enn meg som kan ta feil av årstiden.

Vi var begge godt fornøyd med dagens utflukt. Det ble 7-8 kilometer på noe over to timer.