En tur rundt Engjavatnet med broderen.

En flott vårtur, selv uten sol.

Sist torsdag ble det en tur på over en mil sammen med broderen. Han ville gjerne være med på tur denne torsdagen også, men var lengt fra sikker på om den turen burde bli på over en mil.

Det var en stund siden vi hadde gått rundturen fra Sælandsskogen sammen. Her er det mulig å ta en kjappere og lettere tur ved å gå veien mot Sjelset.

Det var den turen vi satset på tidligere, og jeg i hvert fall, syntes det var en lang nok tur den gangen. Nå er ikke rundturen, med avstikker opp til toppen av Håfjell og ved å ta turen helt opp til gården på Bjødnali, på mer enn 8 kilometer. Det er etter hvert blitt en kort tur, omtrent som i «ungdommen» for 15 år siden. Da var en langtur, en tur i heia på 4-5 timer.

For broderen har det vært en litt vanskelig vår, med en del hindringer for å holde på formen. Han ligger i trening og håper å komme tilbake i god form. Det var en av grunnene til å velge Sælandsskogen. Der er det mulig å finne en og annen bakke.

Vi valgte å ta den vanlige stien opp mot Håfjell. Det betyr en bakke på nesten 200 høydemeter og siden vi kjenner denne bakken, er det lett å holde en grei fart.

Bare et lite stykke oppe i bakken, ved første sving, ble det stopp for lettelse i antrekket. Det var varmt nok til å gå i bare ullblusen. Det er kjekt å kunne hive av de siste rester av vinterhabitten, selv om det kommer dager der det fortsatt er nødvendig med både vanter og lue.

Denne dagen ble det til at vi kunne gå i ullblusen hele turen. Det er virkelig vår, og snart sommer. Nå gjelder det bare for broderen å komme i form.

Det ble en grei tur opp til Bjødnali og rundt Bjødnalivatnet. Ved veien videre nedover mot Skogen og Breilia, kom broderen til at dette var dagen for en liten utfordring, og mente vi skulle ta turen om Engjavatnet også.

Det ville i så fall si at turen totalt ville bli på over en mil, og siden en så pass lang tur gikk greit forrige torsdag, var broderen klar for en tilsvarende tur denne dagen.

Det ble en flott tur til Skogen og videre rundt Engjavatnet. Det ble faktisk ikke noe av stoppen jeg hadde forberedt meg på. Denne dagen var det ikke nødvendig med stopp for te og kjeks. Vi fortsatte oppover bakken mot Jærbuskaret, og videre mot Sjelset.

Jeg viste broderen den tydelige stien mellom indre og ytra Stølsberget. Den er tydelig brukt for å komme opp til «den søta hålå» og videre opp til toppen av Bursfjellet. For oss ble det ingen topptur for oss denne dagen.

Nede ved ånå mellom Sjelsetvatnet og Taksdalsvatnet, var det grønt. Her var det mer sommer enn vår, og heggen blomstret. Det vil nok komme mer blomster etter hvert, og lukta av hegg kan bli ganske sterk.

Broderen mente det hadde vært en skikkelig flott tur. Runden rundt Engjavatnet gjør turen til noe mer enn en treningsrunde. Det er virkelig en liten perle, men om høylandsfeet står i veien kan det lett bli en ekstra runde rundt.