Sommertur fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård - og tilbake.

Søndagstur i godt selskap.

Lørdag ble Bestyrerinnen og jeg enige om at det måtte bli en søndagstur denne uka. Det er ikke alltid at vi sammen finner et passe turmål. Dennegangen var vi i hvert fall enige om å komme oss ut.

På morgenen søndag, tok Bestyrerinnen kontakt med sin brok, og de kom fram til at det ville passe med en tur i sjøkanten. Fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård – frem og tilbake. En tur på omtrent 17 kilometer og som nok ville ta litt tid.

Dette er en tur jeg tar når snø og is setter en stopp for turer inne i landet og oppe i høyden. Det har hent vi har gått denne turen en vei, men jeg kan ikke huske at vi har gått grem og tilbake en søndag.

Værmeldingen var grei, og utenfor stuevinduet var det nesen blå himmel. Det kunne muligens har vært greit å gå en tur inne i landet, men siden Bestyrerinnen alt hadde godkjent turen fikk jeg henge med.

Værmeldingen hadde ikke nevnt nedbør med et ord for denne dagen, likevel gikk vindusviskerne da vi tok avgårde. Den blå himmelen var forstyrret av en stor svart sky.

På vei sørover mot Hå, kunne vi se lengre inn i landet. Det var skyer og lite sol, kunne det være at det ville bli bedre vær ute ved havet. Der var det fortsatt sol og blå himmel.

På parkeringsplassen var det en lei vind. Heldigvis kom den fra nordvest, og vi ville få vinden bakfra på vei sørover.

Vanligvis går jeg denne turen på vinteren. Da er det ofte, eller nesten alltid, vått og glatt i sorpa. Denne dagen var det tørt i bakken og skikkelig greit å gå.

Nedover mot Obrestad, gikk det helt greit men rett etter Pebarvigå og Prestskjæret, måtte vi over en eng med masse ungdyr. Helt greit for oss, men vi så andre som gikk i en stor bue rundt dyra.

Det ble og en liten stopp nedenfor Kommedelen, ved et gammelt sjøhus. Her har noen i satt i gang arbeid med å få bygget opp sjøhuset på ny. Det kan umulig bli snakk om å bruke noe av det som står, alt ser helt ubrukelig ut.

Turen sørover ble skikkelig grei. Vi hadde sol hele tiden, og vinden som var frisk da vi tok ut, hadde vi fortatt bakfra. Jeg ble mer og mer overbevist om at denne gang var det riktig å ta en tur i sjøkanten, selv om det vanligvis er en vintertur.

Rett før skipsopphoggingsplassen, satt det en stor gjeng i sola, og i le av vinden. Det var en fellestur fra Stavanger turistforening, og selvsagt var det kjentfolk, både som turleder og som var med på turen.

Det ble ingen lang pause ved kirkegården. Vi gikk heller tilbake til sjøhusene der Varhaug-losene hadde holdt til. Inne blant sjøhusene fant vi en lun plass og her ble det mat og drikke.

På tilbaketuren forsvant sola bak skyene, og det virket kaldere uten sol, men heldigvis løyet vinden, og på tilbaketuren kunne vi nesten ikke kjenne at det blåste. Denne gang var vi virkelig heldige med været.

Det er litt kjedelig å gå samme vei frem og tilbake, og når det i tillegg er ganske langt, blir det på slutten av turen en rimelig taus gjeng som er på tur.

Det er 17 kilometer begge veier, og selv om det ikke er mange bakker å snakke om, så blir det en lang tur. Vi brukte i overkant av fire og en halv time på turen. En flott men lang søndagstur.